Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
BEDRE HVERDAG: Ragnar og Anita Ørdal er opptatte av å forvalte beiteressursene og kulturlandskapet de har til rådighet. Nå sikrer Nofence at ikke all ledig fritid går til den viktige jobben.
BEDRE HVERDAG: Ragnar og Anita Ørdal er opptatte av å forvalte beiteressursene og kulturlandskapet de har til rådighet. Nå sikrer Nofence at ikke all ledig fritid går til den viktige jobben.

Berga drifta med Nofence

INDERØY: Med ti mil til fjellbeitet og jobb utenom drifta var det like før Ragnar og Anita Ørdal fra Inderøy måtte trappe kraftig ned med sau. Nå sørger 80 Nofence-klaver for at beitetida blir langt mer rasjonell.

Etter flere år med nedgang i økonomien i sauedrifta innså Ragnar Ørdal at han ikke kunne være sauebonde på heltid, som han egentlig ville. Da han fikk seg jobb utenfor gården, forsto han raskt at det var vanskelig å få tida til å strekke til med fullt fjøs hjemme og høy arbeidsbyrde i de travleste sesongene. Selv om han reduserte dyretallet fra 240 vinterfôra sauer til 140, var arbeidsbelastninga fremdeles for stor.

En av de største utfordringene var knyttet til tidsbruken i beitesesongen og på høsten når dyra skulle sankes ned igjen fra fjellet.

– Vi har alltid hatt dyra gående på et fjellbeite omtrent ti mil unna gården, så det har gått utrolig mye tid på å komme seg fram og tilbake, og på å drive tilsyn i området. På det meste kjørte jeg 700 mil på en sesong, forteller Ørdal.

Han og kona innså at dette ikke var holdbart i lengden, og hadde så godt som bestemt seg for å redusere besetninga helt ned til rundt 20 vinterfôra dyr, da de fikk en idé.

– Jeg hadde akkurat fått nyss om at Nofence var blitt godkjent for bruk på sau, og fant ut at jeg måtte ta en råsjans og prøve om det kunne bli redninga for drifta, forklarer han.

Drifta på gården

Gårdsnavn: Ørdal

Drives av: Ragnar og Anita Ørdal

Produksjon: 100 vinterfôra sauer

Areal: 70 dekar fulldyrka, 100 dekar overflatedyrka innmarksbeite og 1 200 dekar skogsbeite

H.O.H.: 200 meter

Nedbør: 455

Graddager: 1184

TOK I BRUK GJENGRODD BEITEMARK

Før han visste ordet av det, lå det 80 flunkende nye Nofence-klaver klare til bruk hjemme på gården på Inderøy.

– Dette skulle være den siste ordentlige investeringa for å se om vi kunne klare å holde liv i drifta til neste generasjon. Det er ikke akkurat billig, så det er klart det var litt gambling, men det føltes ikke riktig å være dem som la ned dyreholdet etter mange generasjoner med drift, forteller han.

Håpet var at Nofence-klavene skulle gjøre det mulig å utnytte gjengrodde skogsbeiter i nærheten av gården, som det uansett ikke var hensiktsmessig å gjerde inn med fysiske gjerder.

– Jeg snakket med grunneier av området, som syntes det var en ypperlig idé å la sauen beite ned og rydde i utmark, som ikke har hatt beitedyr på kanskje 100 år, sier Ørdal.

Grunneier bidro med noe rydding og uttak av tømmer, og så skal sauene gjøre resten av det viktige skjøtselsarbeidet.

ÅPNER OPP: Mens slaktelammene går på innmarksbeite på høsten før slakt, går søyene fremdeles på det uinngjerda området bak. På bare få år med beitedyr opplever Ørdal  at skogen har blitt mer åpen og finere å gå i.
ÅPNER OPP: Mens slaktelammene går på innmarksbeite på høsten før slakt, går søyene fremdeles på det uinngjerda området bak. På bare få år med beitedyr opplever Ørdal at skogen har blitt mer åpen og finere å gå i.
LUR LØSNING: For å slippe ta opp lån for å kjøpe 80 klaver på en gang, valgte Ørdal å lease klavene i tre år. Da betaler han en fast sum i måneden, som han kan utgiftsføre i driftsregnskapet.
LUR LØSNING: For å slippe ta opp lån for å kjøpe 80 klaver på en gang, valgte Ørdal å lease klavene i tre år. Da betaler han en fast sum i måneden, som han kan utgiftsføre i driftsregnskapet.

LÆRER RASKT

Da Ørdal skulle ta i bruk de 80 klavene, hadde han i overkant av 100 vinterfôra sauer. Siden det er en forutsetning at alle voksne dyr har på seg klave, måtte derfor en liten andel av flokken gå på eksisterende inngjerda område. Resten delte han i grupper på 20, som ble satt på et mindre område, for innlæring av systemet.

– Jeg satte opp rektangulære øvingsområder, som jeg delte i to ved hjelp av ei virtuell grense. Det er greit at det er litt godt med gras der de ikke får gå, slik at de får prøvd seg litt på lydsignalet og strømstøtet, forteller han.

Når klavene var skrudd på, var det bare for sauebonden å følge med på dyra, for å se at det hele gikk greit for seg.

– Jeg er helt fascinert av hvor fort de lærer. Allerede første kvelden opplevde vi at de forsto konseptet. En del av de gamle søyene ble sinte og sto og stampa med beina og fnyste i nesa, men de yngre tok det hele med fatning, ler han.

GOD MARGIN: Sidene lammene går løse med mor, bør de virtuelle gjerdene settes med god margin mot steder der dyra absolutt ikke bør gå. Rundt hus kan fysiske gjerder også være nødvendig, der GPS-signalene kan bli forstyrret.
GOD MARGIN: Sidene lammene går løse med mor, bør de virtuelle gjerdene settes med god margin mot steder der dyra absolutt ikke bør gå. Rundt hus kan fysiske gjerder også være nødvendig, der GPS-signalene kan bli forstyrret.

TILPASSER BEITET

Den første sommeren lot han alle dyra gå omtrent ei ukes tid på øvingsområdene. Unntaket var den siste gruppa, som på grunn av at det var begynt å bli litt lite mattilgang, fikk slippe ut på det store området etter bare noen dager.

– Det er tydelig at god opplæring er viktig for at det skal fungere godt. De eneste dyra vi hadde litt trøbbel med i fjor, var akkurat de som fikk en litt kort innlæringsperiode, forteller Ørdal.

Utmarksområdet sauene får boltre seg på gjennom hele sommeren, er på hele 1 200 dekar. For å sette opp det virtuelle gjerdet rundt dette beitet, brukte Ørdal først kartet på mobilen, før han gjorde små tilpasninger underveis i beitesesongen, etter behov.

– Etter hvert som vi gikk tilsyn i beitet, oppdaget vi flere svakheter her og der, som gjorde det vanskelig for dyra. Det var for eksempel lett at de fikk strømstøt hvis gjerdet havnet midt i en bratt skråning. Der fikk dyra gjerne så god fart ned bakken, at de ikke fikk stoppet før de hadde passert grensa, forklarer han.

STOR PLASS: De gule klavene markerer dyr som er utenfor dekning, mens de hvite rapporterer som normalt. Selv om det skulle være problemer med dekninga, vil gjerdefunksjonen, som benytter GPS, likevel fungere. Foto: Skjermdump
STOR PLASS: De gule klavene markerer dyr som er utenfor dekning, mens de hvite rapporterer som normalt. Selv om det skulle være problemer med dekninga, vil gjerdefunksjonen, som benytter GPS, likevel fungere. Foto: Skjermdump

BYTTET ALLE BATTERIER EN GANG

Nofence-klavene er utstyrt med solcellepanel, som skal hjelpe til med å lade batteriet underveis i sesongen, men disse er avhengige av gode lysforhold for full effekt.

Annonse

– I sommer, når det har vært strålende sol og 30 grader mange dager, har sauene trukket inn i skogen og skyggen, og da ser jeg at batteriet ikke lader like mye som når det er kjøligere i været, forteller Ørdal.

Han opplever at det er stor variasjon mellom batterilevetida på klavene, og tror det handler mye om hvor dyrene går. Er de ofte nær grensene, vil batteritida bli kortere, og er de mye i sola, blir den lenger.

Ørdal har uansett vært innstilt på å måtte bytte alle batteriene i klavene minst en gang i løpet av sesongen før sanking, og deretter lade batteriene på nytt, før søyene skal ut igjen på høsten. For å gjøre batteribytting enkelt, har han satt opp tre sankehegn på ulike plasser i beiteområdet, så det er lett å samle sauene i nærmeste hegn ved behov. Med seg på laget har han en gjeterhund, som gjør det enkelt og effektivt å få dyra innenfor gjerdet.

– I fjor ventet jeg til batteriet nærmet seg utladet, men da ble det en del stress med å få byttet i tide. Derfor har jeg i år sørget for å bytte jevnt og trutt. Når jeg ser at en gjeng er i nærheten av ett av hegnene, tar jeg med meg nyladede batterier og bytter mens jeg er ute og ser til dem, forteller han.

Fordelen med å bytte jevnt og trutt, er at det ikke blir mange batterier som må lades på en gang, og at alle batteriene har holdt seg på et greit batterinivå hele sommeren.

– Det er et trivelig arbeid, og det er enkelt å få byttet uten stress og mas. Jeg opplever faktisk at dyra er mye roligere og tryggere nå som vi har gått over på dette systemet, sammenlignet med tidligere, da de gikk med bjeller i fjellet, forklarer Ørdal.

LETT Å FÅ HJELP: Ragnar og Anita har hatt lite problemer med Nofence, og opplever kundeservicen til selskapet som veldig god, når utfordringer har oppstått.
LETT Å FÅ HJELP: Ragnar og Anita har hatt lite problemer med Nofence, og opplever kundeservicen til selskapet som veldig god, når utfordringer har oppstått.

BRUKER SYSTEMET TIL SIN FORDEL

Han synes også at både sanking og tilsyn blir betraktelig lettere når han hele tida kan ha kontroll på hvor dyra er. Han har likevel måttet prøve seg litt fram for å se hvordan systemet kan gjøre jobben enklest mulig.

– I fjor prøvde jeg å innskrenke området før sanking, så de skulle bli mindre spredt når vi skulle hente dem, men det var ikke helt vellykket, forklarer han.

Det hele endte med at flere av dyrene brøyt seg ut av den nye grensa, men holdt seg likevel innenfor det som hadde vært det originale beiteområdet hele sommeren. Denne strategien droppet han derfor i år og lot gjerdene stå på samme sted.

– Denne gangen brukte jeg systemet på en mye smartere måte. I stedet for å springe sikksakk for å holde følge med sauen, brukte jeg appen for å se hvor de sprang. Ofte gikk de i en halvsirkel rundt meg, og ved å vente litt, kunne jeg spore dem og gå til den siden de hadde løpt, forteller Ørdal.

IVRIG ASSISTENT: Hjelp av gjeterhund gjør sanking og inndriving i hegn i forbindelse med batteribytte enkelt og effektivt. En del av beitearealene har flott utsikt over Trondheimsfjorden og Skarnsundet bru.
IVRIG ASSISTENT: Hjelp av gjeterhund gjør sanking og inndriving i hegn i forbindelse med batteribytte enkelt og effektivt. En del av beitearealene har flott utsikt over Trondheimsfjorden og Skarnsundet bru.

VERDT PRISEN

Mange opplever at den største ulempa med Nofence-systemet, er prislappen. Ifølge Nofence sin priskalkulator er veiledningspris per klave til småfe 1 850 kroner. I tillegg betaler man en bruksavgift, hvor man kan velge en fast pris per klave per år eller en variabel pris avhengig av antall bruksdøgn. Ørdal valgte å lease klavene, som vil si at han betaler et avdrag på cirka 3 500 kroner, inkludert mva., hver måned, som gjør at han etter tre år, eier dem fullt og helt.

– Bruksavgifta kommer i tillegg, men her har Nofence ulike ordninger, som hver enkelt bør vurdere opp mot sitt behov, forklarer han.

Selv om klavene er dyre i drift, vurderer han tiltaket som langt på vei lønnsomt, sammenlignet med alternativene.

– Da vi hadde sauene på fjellbeite, kjørte jeg rundt 700 mil i løpet av beitesesongen. Med tung henger på slep gikk det fort 30 000 kroner bare i transport. Og da har jeg ikke begynt å regne på hva det kan ha kostet i arbeidstimer, forteller han.

Før han tok i bruk Nofence, vurderte han også om det kunne gå an å gjerde inn det 1 200 dekar store skogsbeitet dyra går på nå, men han kom kjapt fram til at det ville ha blitt altfor dyrt og tidkrevende.

– Jeg regnet på det og kom fram til at det fort ville ha kostet 300 000 kroner i bare materialer. I tillegg er området så kupert, at arbeidsinnsatsen ville ha blitt formidabel, sier Ørdal.

FORENKLER JOBBEN: Ørdal har plassert ut lettgrinder og vannstasjoner på lett tilgjengelige plasser, så det er enkelt å samle søyene og bytte batteri i løpet av sesongen.
FORENKLER JOBBEN: Ørdal har plassert ut lettgrinder og vannstasjoner på lett tilgjengelige plasser, så det er enkelt å samle søyene og bytte batteri i løpet av sesongen.

GJØR ARBEIDET RASJONELT

Siden klavene sparer ham for svært mange timer i bil, og på fjellet på leit etter dyr, opplever han at tiltaket er verdt investeringa.

Ørdal har også fått støtte til innkjøp av klaver gjennom SMIL-ordninga, fordi sauene gjør et viktig arbeid med gjenåpning av kulturlandskapet.

– Vi bor i et så fint område, hvor mange liker å gå tur. Etter bare to sesonger med sau på beite ser vi allerede at terrenget blir mer åpent, og stiene tydeligere og lettere å gå på, forteller han.

Den viktigste effekten av investeringa er likevel at det gir ham og familien muligheten til fortsatt å skjøtte ressursene på gården ved hjelp av sauene, samtidig som de klarer å jobbe utenom drifta.

– Før var samtlige helger fram til jul, okkupert av sanking, tilsyn og klargjøring til slakt. Med arbeid ved siden av ble det så godt som aldri fri, og jeg orket rett og slett ikke å holde på med det kjøret lenger. Nå som vi har fått til et fungerende opplegg med Nofence, ser det mye lysere ut for framtida, avslutter Ørdal.

NYTT PROBLEM: En uforutsett utfordring er at lam som har gått uten gjerder hele sommeren, ikke har lært seg å respektere strømgjerdet når de kommer på høstbeite. Ragnar og Anita har derfor fått seg noen turer for å hente ut slaktelam på rømmen.
NYTT PROBLEM: En uforutsett utfordring er at lam som har gått uten gjerder hele sommeren, ikke har lært seg å respektere strømgjerdet når de kommer på høstbeite. Ragnar og Anita har derfor fått seg noen turer for å hente ut slaktelam på rømmen.

Denne saken står på trykk i Norsk Landbruk nummer 15/2021 og ligger åpent på nett for våre abonnenter.

Neste artikkel

Ser lyst på framtida med sau