Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bier resistente mot varroamidd

Kan bli ny norsk eksportsuksess

Terje Reinertsen har drevet med bier siden 1973 og fikk varroamidd i biene sine på 90-tallet. Etter ti år med en spesiell type avl klarte han å avle fram bier som tåler varroa bedre enn noen andre bier i verden.
Terje Reinertsen har drevet med bier siden 1973 og fikk varroamidd i biene sine på 90-tallet. Etter ti år med en spesiell type avl klarte han å avle fram bier som tåler varroa bedre enn noen andre bier i verden.

– Forskninga viste at dette er de biene i verden som har fått påvist de beste egenskaper mot varroamidd. Det er for å skryte da, sier Terje Reinertsen.

Vi er godt kjent med eksportsuksessen innen genetikk på melkekyr og gris, men at vi har en populasjon bier som begynner å bli ettertraktet internasjonalt, er en heller godt bevart hemmelighet. Av alt som truer verdens bier, anses den lille midden Varroa destructor som det største problemet, så også i Norge.

– Jeg fikk varroamidd påvist i 1993 og fikk beskjed om at den kom til å ta livet av alle kubene mine innen 18 måneder. De første årene lå vintertapene på over 30 prosent, men mitt inntrykk var at tapene var omtrent like høye i kubene som ble behandlet, som de som var ubehandlet, forklarer Reinertsen.

Behandlingsformene går ut på at biene dusjes med oksalsyre og melkesyre, eller at maursyre dampes inn i kubene. Ifølge Reinertsen er denne hestekuren nesten like ille som sykdommen.

– Jeg blir irritert på bruken av eksempelvis oksalsyre. Det er så små marginer at om du bommer med bare noen få prosent innblanding, tar du livet av biene i tillegg til varroamidden. Behandler du to ganger, tar du livet av biene og de får uansett kortere livslengde. Stakkars bier, jeg blir dårlig bare jeg tenker på det, sier Reinertsen.

UTRADISJONELL AVL

Etter å ha valgt bort de tradisjonelle behandlingsmetodene, begynte Reinertsen i stedet å eksperimentere med en ny avlsmetode utover 90-tallet. Og fra 1998 og 1999 begynte vintertapene hans å gå ned, før de endte på rundt fem prosent i 2005 og har vært der siden.

– Det normale i dag er å ha rundt 12 prosent dødelighet, og siden jeg ikke behandler biene, skulle mine vintertap ha vært høyere enn det, forklarer birøkteren.

Terje Reinertsen fikk påvist varroamidd i 1993 og fikk beskjed om at biene hans ville være døde innen 18 måneder. Behandlinga han satte i gang, syntes han nesten var verre enn sykdommen.
Terje Reinertsen fikk påvist varroamidd i 1993 og fikk beskjed om at biene hans ville være døde innen 18 måneder. Behandlinga han satte i gang, syntes han nesten var verre enn sykdommen.
Annonse

Den tradisjonelle måten å avle bier på, likner på hvordan vi avler i resten av landbruket. Ønskede egenskaper identifiseres som godt lynne, lite sverming (de stikker ikke av midt i sesongen og lager en ny koloni) og høy honningproduksjon. Dronninger og droner som leverer på disse kravene, selekteres videre og krysses innen samme rase, og avlsframgang følger.

– I stedet for tradisjonell toppselektering der du velger ut de beste individene, begynte jeg heller å ta vekk dronningene og kubene som gjorde det dårligst. Av 100 dronninger tok jeg bort de 20 til 30 dårligste.

KOMBINASJON AT TRE TING

I tillegg avler han ikke på renrasede bier, og han tillater alle droner å overleve. Han har noen kriterier på eggleggingskapasitet og lynne på dronningene, og til en viss grad på honningproduksjon.

Produksjon av honning har vært underorndet i avlsprogrammet til Reinertsen. Har du nok bier blir det nok honning mener han.
Produksjon av honning har vært underorndet i avlsprogrammet til Reinertsen. Har du nok bier blir det nok honning mener han.

– Men honningproduksjon er i grunnen underordnet. Har du nok bier når honningtrekkene går, får du inn nok honning.

Over tid gjorde denne metoden at biene hans tåler varroamidden, men akkurat hvordan det har gått og hva det er som gjør det, er ikke helt avgjort ennå. Reinertsen selv mener det er en kombinasjon av tre ting: Genetikken til biene hans, tillærte egenskaper og birøkteren selv.

– Et eksempel på den genetiske faktoren er at mine bier har kortere tid som forseglet yngel, seks til 18 timer. Det høres ikke så mye ut, men for varroamidden og dens reproduksjon er det alvorlig mye, forklarer han.

Hele saken om de spesielle biene til Reinertsen kan du lese om i Norsk Landbruk nummer 10 som kommer i posten 11. juni.

Abonnerer du ikke på Norsk Landbruk i dag kan du kjøpe abonnement her.

Neste artikkel

EU truer norsk biehelse