Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
BUREISING: Flere steder i indre deler av Agder har det foregått ny bureising, der angus er en sentral del i å blåse nytt liv i nedlagte gårdsbruk.
BUREISING: Flere steder i indre deler av Agder har det foregått ny bureising, der angus er en sentral del i å blåse nytt liv i nedlagte gårdsbruk.

Biffring samler små og store

AGDER: Visjonene for Agder Angus er store, men produsentene i biffringen kan godt være små, mange og helt ferske. Flere steder er det en ny bureising på gang.

For hundre år siden bodde det hundre mennesker på Roland. Da Trude og Andreas Tønnesland bestemte seg for at det var her de ville ta med familien, og her de ville bo, var det bare to andre i bygda. I Åseral kjøpte Leif Rune Reiersdal et nedlagt gårdsbruk, og plutselig er det igjen husdyr på tre gårdsbruk, der det ikke har vært husdyr på mange år.

– Det er vi veldig glade for, og vi er jo litt stolte over at vi har fått det til, sier Torleiv Roland, som er prosjektleder i Agder Angus sammen med Leidulv Nesgård.

Er du abonnent kan du lese mer om Agder Angus i disse fem sakene:

ENDRING I OPPLEGGET

– Gjengrodde beiter, gamle fjøs og kjipe grasressurser er ingen hindring. Biffringen Agder Angus vil gjøre det så enkelt og lønnsomt å drive med ammekuproduksjon, at de håper mange vil kaste seg på.

Det skrev Norsk Landbruk for fire år siden. Rune Undheim var en av initiativtakerne til Agder Angus, men han har senere gått ut av biffringen for å satse på egne prosjekter. I stedet har Jan og Anne Skisland kommet inn og overtatt hans rolle som oppfôrere. Pådriverne bak angussatsinga er Prima Jæren og Nortura, både som mottakere av slaktedyr og som rådgivere. I samarbeid med Meny bygger de kjøtt av aberdeen angus som en merkevare med høy kvalitet.

I dag har Agder Angus ti medlemmer. Sju av medlemmene driver bare med mordyr, mens en mordyrbesetning også driver med framfôring. Ett medlem fungerer som nav, og det tiende medlemmet tar seg av oppfôring.

SMÅ OG MELLOMSTORE

Størrelsene på besetningene varierer. Hos de to minste mordyrbesetningene i ringen ble det født seks og sju kalver i år. Hos de to største 28 og 30 kalver. At det skal være rom for både små og mellomstore bruk, er en viktig del av ideen og identiteten til Agder Angus. Ressursgrunnlaget på Agder varierer, og særlig i indre deler av fylket er det mange små gårder.

Annonse
HØYFJELLSBIFF: Leif Håkon Korsbø (t.v.) og Magnar Sandanger i Prima Jæren ønsker å bygge en merkevare av angus som har beitet høyt oppe i fjellene på Agder.
HØYFJELLSBIFF: Leif Håkon Korsbø (t.v.) og Magnar Sandanger i Prima Jæren ønsker å bygge en merkevare av angus som har beitet høyt oppe i fjellene på Agder.

– Det er mindre besetninger, men poenget er at det er fokus på kvalitet. Vi tar ikke ut merprisen på flere kilo, men på kvaliteten. Det de har fått til her på Agder, er å skape et fagmiljø selv om de er små, fordi det er en hel kjede der noen produserer liv, mens andre tar dyrene fram til slakt, sier Magnar Sandanger, som er tilførselssjef i Prima Jæren.

Jobben til mordyrbesetningene er å ta imot kalvene på vinteren og våren, og la dem gå med mor til kalvene blir avvente på høsten.

NAVET BEDEKKER KVIGENE

Kvigekalvene som blir plukket ut til avl, selges samtidig til Ole Magne Byremo, med avtale om at dyrene kan kjøpes igjen som drektige kviger ett år senere. Det er hovedsakelig to fordeler med at et nav tar seg av jobben med å inseminere kviger og få dem drektige: Byremo er melkeprodusent og har egen kvige- og sinkuavdeling. Han har derfor forutsetning for å inseminere kvigene med sæd fra eliteokser, noe som er med å heve kvaliteten på avlen. For å ta omløp, har Byremo også okse som går med kvigene på beite.

PÅDRIVER: Torleiv Roland er en av prosjektlederne for Agder Angus.
PÅDRIVER: Torleiv Roland er en av prosjektlederne for Agder Angus.

Forholdet mellom navet og mordyrbesetningene er forretningsmessig. Navet kjøper kvigekalven og eier den så lenge den er hos navet. Når kviga er drektig, selges den til en mordyrbesetning igjen. I praksis er det ofte slik at den som har solgt kvigekalven til navet, har avtale om å kjøpe den samme kviga tilbake igjen, men det er ikke noen automatikk i det. Noen ganger kan mordyrbesetninga ønske å kjøpe færre dyr, noen ganger flere og andre ganger kan man ønske seg nye gener inn i besetninga.

KAN DELE BIFFRINGEN

I motsetning til Glåmdal Biffring, der Agder Angus har hentet idé og inspirasjon fra, er det en egen gård som står for oppfôring av dyr til slakt. Jan og Anne Skisland kjøper alle oksekalvene og kvigekalvene som mordyrprodusentene ikke skal avle videre på. Her står okser og kviger i hver sine fjøs fram til slaktetidspunktet.

KART: Agder Angus sine medlemmer er spredd fra kysten til innlandet på Agder.
KART: Agder Angus sine medlemmer er spredd fra kysten til innlandet på Agder.

Størrelsen og antallet mordyrbesetninger i Agder Angus nærmer seg det ideelle, men det betyr ikke at døra er lukket for flere medlemmer. Blir det for mange, deles bare biffringen i to. Den ene av to prosjektledere i Agder Angus, Torleiv Roland, forteller at de har vært inne på tanken om at Åseral kan ha sin egen biffring, dersom interessen øker.

POSITIVE: Både ordføreren i Åseral, Inger Lise Sund Stulien, og ordføreren i Valle, Steinar Kyrvestad, er positive til ammekusatsing på Agder.
POSITIVE: Både ordføreren i Åseral, Inger Lise Sund Stulien, og ordføreren i Valle, Steinar Kyrvestad, er positive til ammekusatsing på Agder.

– Vi ser at det kan være grunnlag for det i framtida.

Både Åseral kommune og kommunene i regionen viser stor interesse for å legge til rette for satsing på ammekuproduksjon generelt, og på angus spesielt.

Neste artikkel

479 husdyrprodusenter har fått investeringstilskudd