Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Blir jobben min forbudt, må jeg trolig flytte til byen

Arnt Erik Evja ser ikke hvordan han skal kunne fortsette å drive gården i Nissedal i Telemark hvis pelsdyroppdrett blir forbudt.

Arnt Erik og Janne har eget pelseri på gården, men i år måtte de sende noen av dyra til et pelseri på Hamar, fordi det var vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

2018 har vært et tøft år for Arnt Erik Evja og kona Janne Løvlie Rønneberg. I januar ble det klart at regjeringen går inn for å forby pelsdyrnæringen. I november kom regjeringas forslag til kompensasjonsordning. Forslaget om forbud og kompensasjonsordning er nå sendt på høring.

Sprikende utregninger

Opptil 365 millioner kroner, foreslår regjeringen som kompensasjon. Summen er milevis unna den summen Norges pelsdyralslag mener det vil koste å avvikle pelsdyrnæringen på en rettferdig og riktig måte. De viser til to nylig utarbeidede rapporter fra henholdsvis Samfunnsøkonomisk Analyse og Oslo Economics, som begge viser at kostnaden ved å avvikle næringen vil komme på minst 2,3 milliarder kroner.

For byråkrater, politikere og folk flest er dette tall på et papir. For Arnt Erik og Janne handler det om hele hverdagen og store deler av inntektene på gården.

– Det har vært drevet med pelsdyr her på gården siden 30-tallet. Siden vi overtok gården i 2013 har vi investert, utviklet og bygget ut, slik at vi i dag har 1100 minktisper og selger rundt 4200 skinn i året, forteller Arnt Erik.

Ammekyr og sauer

På gården i Nissedal i Telemark har de også 30 vinterfôra sauer og ni ammekyr med full framfôring. Han kjøper også inn noen oksekalver som han fôrer fram, for å kunne fylle det gamle fjøset.

– Vanligvis står pelsdyra for to tredjedeler av inntekten på gården. I år er skinnprisene lave, så dette året bidrar de nok ikke med mer enn halvparten av totalinntekta, sier gårdbrukeren.

Arnt Erik har drevet med pelsdyr i snart femten år. Det har vært minkoppdrett på gården siden 30-tallet.

Bekymra for økonomien

Minkoppdretteren er svært bekymret over den foreslåtte kompensasjonssummen.

I og med at forslaget ikke er vedtatt enda, finnes det ikke noen nøyaktig fordelingsnøkkel for den foreslåtte kompensasjonssummen. Arnt Erik og Janne vet altså ikke nøyaktig hvor mye de eventuelt vil få i kompensasjon hvis pelsdyrnæringen forbys. Tar man imidlertid utgangspunkt i at de 365 millionene fordeles jevnt på de 200 oppdretterne, får hver oppdretter 1,8 millioner kroner i erstatning.

– Vi driver ganske gjennomsnittlig stort, så man kan tenke seg at vi får en gjennomsnittlig stor kompensasjon. Vi har fem millioner kroner i gjeld og betaler 300 000 kroner bare i renter og avdrag hvert år. Vi satt igjen med 150 000 kroner på storfekjøttproduksjonen i år, så vi er ikke i nærheten av å få det til å gå rundt uten pelsdyra, oppsummerer gårdbrukeren.

– Det er ikke bare bare å omstille seg til andre produksjoner. Med overproduksjon og lav lønnsomhet på sau, er det ikke aktuelt å bygge nytt og større sauefjøs. Skal vi utvide ammekuproduksjonen, må vi også bygge nytt og større fjøs. Jeg kunne tenke meg å drive andre kraftfôrkrevende produksjoner som slaktegris, verpehøner eller slaktekylling, men også dette er uaktuelt. Ikke bare er det overproduksjon, men banken vil ikke gi oss mer lån, sier Arnt Erik.

Annonse
Arnt Erik og Janne har ni ammekyr i et gammelt fjøs. Skal de utvide produksjonen av storfekjøtt, krever det store investerer.

Mest aktuelt med jobb utenom

I høst ble han oppringt av banken sin i forbindelse med at han fikk utbetalt avlingsskadeerstatning.

– De var veldig bekymra og lurte på om denne erstatningssummen var kompensasjon for å slutte med pelsdyr. Da de ringte, spurte jeg dem om muligheten til å få mer lån for eventuelt å starte opp med en ny produksjon. Det var aldeles uaktuelt, sier gårdbrukeren.

Arnt Erik har ikke gitt opp kampen enda og har ingen planer om å redusere drifta før han blir tvunget til det.

– Det er selvsagt ikke aktuelt å gjøre store investeringer, men vi kommer til å holde på så lenge vi kan. Jeg håper jeg kan holde på til pensjonsalder, men skal uansett fortsette ut avviklingsperioden, som varer til februar 2025 hvis regjeringen får det som de vil, sier gårdbrukeren.

Hva ser du for deg blir løsningen hvis pelsdyroppdrett blir forbudt i Norge?

– Det mest realistiske er at jeg må finne meg en jobb utenom gården. Jeg er utdanna agronom, men det er lite arbeidsmuligheter her i kommunen. Det mest realistiske er at jeg får jobb på anlegg i Arendal i forbindelse med bygging av ny E18. Det betyr ukependling , noe som ikke er forenelig med fortsatt husdyrdrift. Kutter vi ut husdyra og må ta jobb i byen, kan vi like gjerne bo i byen, sier gårdbrukeren.

En dråpe i havet

I tillegg til at Arnt Erik er bekymra for hvordan skal kunne håndtere lånene sine og skape en inntekt på gården hvis pelsdyroppdrett blir forbudt, har han store problemer med å forstå argumentene for å avvikle næringen.

Han viser til at det produseres over 70 millioner skinn i året på verdensbasis og at Norge bare produserer rundt 1 prosent av disse, mens Kina og Danmark produserer hver seg produserer en fjerdel av totalproduksjonen. Han viser også til at det i følge næringas eget helseprogram ble funnet skader på bare 290 av 51 500 undersøkte pelsdyr.

– Vi har dyrevelferd i verdensklasse, og verken Kina eller Danmark har planer om å avvikle sin produksjon. Det virker uklokt å avvikle en distrikstnæring som bidrar med både arbeidsplasser og eksportinntekter av dyrevelferdshensyn, når dette trolig bare vil bety at produksjonen øker i land med dårligere dyrevelferd, sier Evja.

Mye støtte

Selv om pelsdyroppdrett er en kontroversiell næring har Arnt Erik aldri selv opplevd ubehageligheter.

– Jeg har stått på stand for pelsdyralslaget i en årrekke og har aldri fått høre noe stygt. Nå opplever jeg derimot mye støtte fra kolleger. Jeg vet at ikke alle bønder støtter oss pelsdyroppdrettere, men jeg tror også mange bønder bekymrer seg for hvilken del av næringa som er neste mann ut dersom pelsdyroppdrett blir forbudt.

Arnt Erik og Janne har 1400 minktisper og selger rundt 4200 skinn i året.

Neste artikkel

Pels-avvikling kan bryte med rettsprinsipper