Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bondedramatikk i kalvingssesongen

Når de to første kalvingene ender med nødslakt, er det ikke så morsomt å være ammekuprodusent.

Erfaren venn i nøden: Nødslakter Stein Åge Vollan har jobbet i bransjen i 42 år. Han har travle dager i kalvingssesongen for ammekyr. Foto: Camilla Mellemstrand.

Egentlig skulle vi besøke Inger Karin Dyndal i Orkdal i Trøndelag for å skrive om gårdsbutikken hun snart skal åpne på det nyrestaurerte stabburet sitt.

Da vi kom ankommer gården er det imidlertid helt andre ting enn butikkåpning som står i hodet på den allsidige bonden.

Bak fjøset er det full aktivitet. Det er blod, innvoller og fokus på å redde liv.

Bonden selv er fortvila.

– Kviga var for liten og kalven var for stor, forteller hun nøkternt, mens nødslakter Stein Åge Vollan rutinert heiser herefordkviga opp på bilen. Han har 42 år i bransjen bak seg og fire andre kyr på lasteplanet.

Kalven lever

Rett ved siden av arbeider Inger Karins mann, Jomar Dyndal og veterinær Roger Andersen målrettet med kalven. Sønnen Arn har vært inne i fjøset og hentet store mengder halm, og den store oksekalven blir lagt på en myk og tørr halmseng. Han blir massert og tørket. Han puster, men har tydelig svelget mye fostervann og er ganske svak.

Annonse

– Heldigvis ser det ut til at vi berger kalven denne gangen. Vi hadde nødslakt forrige uke også, da mista vi både kviga og kalven, forteller Inger Karin.

Hun er takknemlig for at både veterinæren og nødslakteren tilfeldigvis bare var ti minutter unna da hun forstod at kalvinga ikke kom til å ende godt.

Svak: Den store oksekalven er svak. Den tørkes og masseres og legges i en tørr og myk halmseng.

Frykter feil fôring

Inger Karin frykter de har gjort noe galt med fôringa i løpet av vinteren. Vanligvis får mordyra svært lite kraftfôr, men grovfôrmangel som resultat av årets tørkesommer, gjorde at de måtte drøye grovfôret med grovfôrerstatter denne vinteren.

– Kanskje har dette ført til at kvigene blir for feite og kalvene for store? undres ammekuprodusenten.

Hun går inn på kjøkkenet for å tine råmelk fra fryseren. Som melkeprodusent har hun heldgivis god tilgang på råmelk.

– Hadde jeg ikke hatt melkekyr, hadde det vært mer krevende at kalven mista mora si. Da måtte jeg kanskje prøvd å adoptere den bort til ei anna ku. Her har vi jo opplegg for melkefôring av alle NRF-kalvene, så jeg kommer til å sette han sammen med dem. Det er ikke det samme som å gå på beite med mora hele sommeren, men det fungerer, sier gårdbrukeren.

Livsviktig: Siden Inger Karin er melkeprodusent har hun heldigvis god tilgang på nedfrosset råmelk. Foto: Camilla Mellemstrand.

Neste artikkel

Jordfeil sprengte betongkjelleren