Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bruker blåkveg for lette kalvinger

I Danmark er blåkveg den mest brukte farrasen i krysninger.

Anders Peter Laursen bruker mye blåkveg som farrase i krysninger i sin ammekuproduksjon. Foto: Dag Idar Jøsang

Du husker kanskje skrekkbildene av belgisk blå på 90-tallet? Bilder av okser med enorme bakparter som knapt kunne gå. Bilder av kyr som måtte føde med keisersnitt under elendige hygieniske forhold fordi kua ikke var i stand til å føde kalven selv. Årsaken til problemene var bevisst avl på dyr med en genfeil som ga dyra dobbeltmuskulatur.

Bildene fikk kjøttfebransjen i Norge til å lage en uskreven regel om at vi ikke skal ha blåkveg i Norge. Siden har saken ligget død. I alle fall offentlig og offisielt. Men i oktober i fjor kom nyheten om at KOORIMP, (husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import) ville vurdere å formalisere regelen. Årsaken var at KOORIMP hadde registrert økende interesse for å importere avlsmateriale av blåkveg.

Norsk Landbruk reiste derfor til Danmark, der blåkveg er mye brukt som krysningsdyr i kjøttproduksjon hos både melkeprodusenter og ammekuprodusenter. I Danmark har de hatt den samme etiske debatten som i Norge, men kommet til motsatt konklusjon.

I Norge har vi hatt en uskreven regel om å ikke importere semin eller embryo fra blåkveg siden 90-tallet. Foto: Dag Idar Jøsang

Anita Meldgaard er slaktekalvrådgiver hos Slagtekalve på Jylland. Hun er ikke i tvil om hva hun anbefaler danske melkeprodusenter å krysse holsteinbesetninger med når målet er å få fram en slagtekalv. Det er blåkveg.

En av årsakene til at danskene ikke konkluderte som vi gjorde i Norge var at en del danske bønder hadde drevet med blåkveg i mange år da debatten var på det heteste. En annen at offentligheten engasjerte seg i et annet etisk dilemma. I Danmark dominerer holstein som rase i melkeproduksjonen, men for slakteriene er rein holstein lite verd. Derfor ble lenge nyfødte holsteinkalver som ikke skulle rekrutteres som nye melkekyr slått i hjel.

Ressurssløsinga skapte ein stor debatt i Danmark, og det ble et folkekrav at kyr som ikke skulle bidra til rekrutteringen ble inseminert med en kjøttferase, slik at dyra kunne fôres opp til slakt med godt resultat. Og de beste resultatene får man altså med å krysse inn blåkveg.

– Det er litt forskjell på oksekalver og kvigekalver. For oksekalver er krysninger med blåhvit ubestritt best både på tilvekst og fôrutnyttelse, mens det ikke er like klart for kvigekalver, forteller Meldgaard til Norsk Landbruk.

Et av de politiske vilkårene for at Danmark ikke skulle gjøre som Norge var at kalvingsproblemene måtte reduseres. Det lyktes de med. På få år ble tallet på kalver født med keisersnitt redusert til under 10 prosent, og i dag vil danske bønder unngå keisersnitt for en hver pris fordi å ha en veterinær til å utføre keisersnitt er mye dyrere enn kalven er verd.

Annonse

97,9 prosent av kalvingene til levendefødte blåkveg og blåkvegkrysninger hos Anders Peter Laursen har vært lette kalvinger eller lette kalvinger med litt hjelp.

Ammekuprodusent Anders Peter Laursen knuser også myten om kalvingsvansker. Laursen har ti reinrasa dansk blåkveg, og har hatt egne okser siden han startet med blåkveg i 2003. Blåkvegoksene har han også brukt på alle andre raser i besetningen, så nær som dexter og jersey.

– Å bruke blåkveg som farrase i krysninger er en garanti for lette kalvinger, mener han.

Kalvingsstatistikken hans understreker poenget. Av 374 levendefødte kalver med blåhvit farrase har én kalv blitt tatt med keisersnitt. Det utgjør 0,3 prosent av kalvingene. I tillegg har 0,8 prosent, tre i tallet, vært i kategorien vanskelige kalvinger der kua har hatt behov for hjelp. Han har også hatt fire kalvinger som har vært vanskelige, men der kua likevel ikke har fått hjelp. Det utgjør 1,1 prosent.

– 89,6 prosent av kalvingene har vært lette kalvinger der kua ikke har fått hjelp, og 8,3 prosent har vært lette kalvinger, men der kua likevel har fått litt hjelp. Det er ingen andre krysninger som har så få kalvingsvansker, forteller han.

Oppå disse tallene kommer 24 kalver som har vært dødfødte, men ingen kalver har dødd i løpet av det første døgnet. Det gir en kalvedødelighet på 5,5 prosent.

Et tredje etisk dilemma er kalvingsstatistikk hos rasen man henter gener fra. Danmark har en liten bestand av dansk blåkveg, og importerer semin fra andre land, særlig fra land med britisk blå. De importerer ikke semin fra linjer som kan gi dyr dobbeltmuskulatur.

I Norsk Landbruk nummer 5, som nå er i trykken hos Ålgård Offset, kan du lese mer om danske erfaringer med blåkveg. For å få bladet i posten må du være abonnent. Er du ikke abonnent kan du bestille abonnement her.

Neste artikkel

Stort behov for fornyelse i melkeproduksjonen