Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Derfor avler ikke Tyr på tvillinger

Flere komplikasjoner gjør tvillinger til risikosport

Det er stor forskjell på tvillingfrekvensen mellom raser. Mens bare én av hundre limousin-kalvinger er en tvillingfødsel, er tilsvarende tall for kjøttsimmentall og charolais fire prosent. Foto: Bjart Schieldrop.

Det høres utvilsomt forlokkende ut å satse på tvillinglinjer når simmental-avler Frode Størseth i Meråker, som så langt i kalvingssesongen har fått ti tvillingpar og ett trillingpar, kan fortelle at alle kalvingene forløp uten komplikasjoner og at alle elleve mødrene tar godt vare på sine 23 avkom.

Hvorfor ikke gjøre som i saueavlen og svineavlen, avle på flere avkom per mordyr, slik at ammekuproduksjonen kan bli mer effektiv og kanskje mer klimavennlig?

Ifølge avlsansvarlig i Tyr er det ikke alltid like rosenrødt med tvillinger og slett ingen selvfølge at tvillinger betyr dobbel lykke verken for ku, bonde eller lommebok. At Tyr ikke vil satse på tvillinglinjer i den nasjonale avlen handler om at faren for komplikasjoner øker såpass mye at vinninga vil gå opp i spinninga.

– Det er flere årsaker til at det ikke aktuelt å avle på tvillinglinjer. Det krever mye av både bonden og mordyret. De fleste kyr klarer nok å ta vare på to kalver, men ikke alle kviger vil greie det. Tvillingfødsler innebærer også en betydelig større risiko ved kalving. Det er stor sannsynlighet for at feilstillinger, eller at den ene ligger i veien for den andre, slik at kua trenger assistanse. I og med at ammekua fôres ganske svakt mange steder, vil det være sjanse for underfôring, med det resultat at kua kaster foster eller at et foster dør i magen, forteller avlsansvarlig i Tyr, Kristian Heggelund.

Raseforskjeller

Heggelund forteller at det er ganske stor forskjell på raser når det kommer til tvillinger.

Mens tvillingfrekvensen hos NRF, hereford og angus ligger rundt 1,9 prosent, er fire prosent av fødselene hos kjøttsimmental og charolais tvillingfødsler.

Annonse

Selv om det ikke foregår nasjonal avl på tvillinglinjer, har Heggelund i sin karriere i avlsmiljøet vært borti flere bønder som avler på dette i egen besetning.

– Selv om vi ikke fører statistikk på det, ser vi at enkelte okser oftere gir tvillinger enn andre. Å sette på kyr som selv er tvilling eller som har fått tvillinger tidligere, gir også økt sjanse for flere tvillinger, sier avlssjefen.

Dyktighet avgjør

Heggelund mener det er litt flaks, men aller mest dyktighet som avgjør om tvillinger blir økonomisk lønnsomt eller et tapsprosjekt.

– Bønder som har gode oppstallingsmuligheter, god fôring og som bruker mye tid i fjøset, vil ha større sjanse for at tvillingkalver skal overleve enn bønder med dårligere fjøs og dårligere fôring. All ære til dem som klarer å gjøre tvillinger til en lønnsom affære. At alle de 23 tvilling- og trillingkalvene hos Frode Størseth lever, er et veldig godt skussmål for han som bonde, sier avlssjefen.

Heggelund sier at hvis ei ku eller ei kvige faller drastisk i hold tre-fire uker før forventet kalving, kan det være en indikator på at det er flere foster og at mordyret ikke får all den energien hun trenger.

– Man bør fôre så bra at kyr med tvillinger får nok fôr.

Neste artikkel

Derfor kan kua få endret status i kukontrollen