Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Derfor fikk 70 av 100 sauer verkebyller

Granbusker som tilleggsfôr førte til at 70 av 100 sauer i besetningen fikk verkebyller på halsen.

I en besetning på 100 voksne villsauer og 120 lam hadde 71 sauer og ni lam byller på halsen eller andre deler av hodet. Foto: Harald Fodstad.

I juni ble veterinær Harald Fodstad kontaktet av en sauebonde fordi flere av sauene hadde byller i og rundt hodet.

Besetningen bestod av 100 villsauer med 120 lam, som var født fra januar til april. Undersøkelser viste at nesten halvparten av dyra, mens kun et fåtall lam, hadde verkebyller på halsen eller andre steder på hodet.

– Noen få dyr hadde nedsatt allmenntilstand, hvorav to var døde. Dette var et ganske dramatisk bilde, og tanken gikk i retning smittsom sykdom, med byllesjuke som mest sannsynlig, forteller Fodstad til Norsk veterinærtidsskrift. Det var de som omtalte saken først.

Holdt dyra på innmarksbeite

Eieren ble bedt om å holde dyra på innmarksbeite inntil videre, og det ble tatt ut prøver fra verkebyllene, som ble sendt til Veterinærinstituttet.

– Pusset var homogent, klebrig og tyktflytende, forteller veterinæren.

I prøvesvaret fra Veterinærinstituttet ble det ikke påvist bakterier som kunne forklare utbruddet.

Veterinæren og bonden sendte dermed inn to kadaver for å finne ut hva byllene kunne skyldes.

Undersøkelsene viste at byllene var forårsaket av Actinobacillus ligneriesii.

Annonse

– Dette er en bakterie som normalt finnes i munnhulen hos sau og storfe, men som kan infisere sår i munnhulen og nærliggende områder. Hos storfe kan den gi opphav til “tretunge”, en smertefull tilstand med hoven og øm tunge. Det store spørsmålet var nå hvorfor så mange sauer var affisert, når det ikke dreide seg om en smittsom sykdom, forteller veterinæren.

Granbar var forklaringen

Det var ingen åpenbare forhold ved fjøs eller innredning som kunne forklare det store utbruddet.

– Svaret kom etter en samtale med avløseren. Det var gitt granbusker som tilleggsfor, opptil fire-fem om dagen, i perioden fra desember til mars. Hensikten med den utradisjonelle fôringen var etter sigende at den angivelig skulle ha effekt mot innvollssnyltere, sier veterinæren.

– Det er lett å forestille seg de tallrike småsår som granbaret må ha forårsaket i munnhulen og som har dannet innfallsport for bakterien. Bakterien kom seg inn i lymfebanen, for deretter å bli filtrert i den regionale lymfeknuten, forklarer veterinæren.

Tilleggsfôringa forklarte også hvorfor så få lam var angrepet : Små lam er mest opptatt av melk fra søya den første tiden.

Sjelden veterinærkontakt

Veterinæren informerte om gode alternativer til snyltebekjempelse og og anbefalte også å sjalte ut sauer som fortsatt hadde symptomer når de kom ned om høsten.

– Jeg skal ikke mene noe om økologisk husdyrhold i sin allminnelighet, men det er beklagelig at de faller litt utenfor vår oppmerksomhet, rett og slett fordi mange ikke tar kontakt. Fra mange områder hører vi at det går år og dag mellom hver henvendelse. Det vaksineres ikke, ikke gis det ormebehandling og muligens kan dette ha hatt betydning for størrelsen på utbruddet ved at den generelle motstandskraften har vært redusert.

– Uansett, granbar er ikke egnet som sauefôr, oppsummerer veterinæren.

Neste artikkel

– Lam med slaktevekt på fire kilo er ikke greit