Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Endrer klassifisering på storfeslakt

Ny metode for klassifisering av slakt møtte misnøye blant enkelte storfeprodusenter. Nå blir det endringer.

– Tilbakemeldingene fra produsentene er med på å kvalitetssikre klassifiseringen og gjøre det nye systemet mer sikkert, sier klassifiseringskonsulent Halvor Mikalsen i Animalia.

Ny klassifisering ble møtt med misnøye

7. januar 2019 ble det innført ny metode for å klassifisere storfeslakt med lengdemåling. Den baserer seg på forholdet mellom vekt og lengde på slaktet, samt alder, kjønn, rase og data fra Husdyrregisteret.

Men det har vært noen utfordringer. Spesielt i ammekumiljøet har det vært misnøye med lengdemål som klassifisering, og har kritisert systemet for å passe best på slakt av NRF.

– Innenfor hver rase på kjøttfe er det så store variasjoner at det er vanskeligere å lage en modell som treffer godt, sa ammekuprodusent Matheas Amb i et tidligere intervju med Norsk Landbruk.

Endrer etter ett års bruk

Men nå blir det altså endringer etter bare ett år i bruk. “Oppsummeringen viser at lengdemålingen gir gode resultater, men vi mener at det er grunnlag for noen justeringer”, skriver Nortura på sine medlemssider.

Fra nyttår 2020 blir det innført endringer som skal gjøre klassifiseringen mer nøyaktig. Dette bygger på data fra 430.000 slakt som er klassifisert det siste året.

– Vi har rett og slett mer informasjon innad i rasegruppene, enn vi hadde før vi startet, forteller Mikalsen i Animalia til Norsk Landbruk.

Klassifiseringskonsulent Halvor Mikalsen i Animalia.
Klassifiseringskonsulent Halvor Mikalsen i Animalia.
Annonse

Erstatter få rasegrupper med mange rasegrupper

Det er to endringer som nå skal gjennomføres. Den ene er at det nå skal utarbeides to ligninger for storfe, fremfor bare én. En for hunndyr og en for hanndyr.

Dette skal erstatte de tidligere kategoriene kalv, ung ku og gammel ku, og kalv, ung okse og gammel okse.

Den andre endringen er en omorganisering av rasegruppene.

– Tidligere var rasene grovt fordelt i fire rasegrupper. Men vi ser at det kan være lurt å skille mer innad på rasene og oppretter derfor flere rasegrupper, forteller Mikalsen.

For eksempel skal Charolais og Limousin ikke lenger høre til samme rasegruppe. Og Simmentaler kjøtt og Simmentaler melk skal ikke lenger være i samme gruppe.

– Det er rett og slett en mer findeling av rasegruppene, sier Mikalsen.

Marginalt høyere klasse

Så hva vil dette ha å si for klassifiseringen fra nyttår?

– Utregningene som de nye endringene i klassifiseringsystemet er basert på, har beregnet at det kan bli en gjennomsnittlig 0,06 prosents oppgang i EUROP-klassene, gitt at vi kan sammenligne neste års slakt med årets, forteller Mikalsen til Norsk Landbruk.

– Vi kan komme til å se at noen raser klassifiseres høyere og andre raser klassifiseres lavere. Det er viktig å påpeke at vi jobber hele tiden med å få et optimalt klassifiseringsystem for bransjen, både kjøper og selger, legger han til.

Neste artikkel

Gresseth tar gjenvalg i Tyr