Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et turbulent melkeår

Fra forholdstall på 0,96 i januar i år, til 1,07 til neste år. Slik vil tre melkebønder fylle tilleggskvota.

I 2021 får norske melkebønder produsere sju prosent mer enn det de har som ordinær kvote. Arkivfoto: Norsk Landbruk
I 2021 får norske melkebønder produsere sju prosent mer enn det de har som ordinær kvote. Arkivfoto: Norsk Landbruk

Ved inngangen til 2020 blei det anslått at norske melkebønder skulle få lov til å produsere 96 prosent av sine respektive melkekvoter. Utfasing av Jarlsberg-eksport og den følgende utkjøpsordningen for melkekvoter sørget for et betydelig redusert behov for melk. Men da koronapandemien traff landet med full styrke i mars, blei markedssituasjonen snudd på hodet, og Landbruks- og matdepartementet besluttet å øke forholdstallet til 1,01. I løpet av sommeren måtte de øke tallet ytterligere, slik at melkeprodusenter kan produsere 5 prosent over den ordinære kvota innen året er omme.

LITT LAV KVOTEFYLLING

– I gjennomsnitt har melkebøndene klart å levere 88 prosent av den disponible kvota i år, og det er litt lavere enn normalt, forklarer Johnny Ødegård, som er konserndirektør for Tine rådgiving og medlemsservice.

Videre forklarer han at det er helt vanlig at kvotefyllinga går litt ned med en gang forholdstallet går opp.

– Selv om mange ikke har klart å fylle kvota, har de aller fleste fått til å øke produksjonen, til tross for at det lå an til reduksjon tidlig på året, forteller han.

Derfor ser han også optimistisk på 2021, siden mange går inn i det nye året med både økende dyretall og melkeproduksjon, og derfor gode muligheter for bedre kvotefylling.

RAKK IKKE OMSTILLE SEG NOK

Fra å ha lagt opp drifta til produksjon under ordinær kvote, måtte mange hive seg rundt og forsøke så godt det lot seg gjøre å trappe opp melkeproduksjonen igjen. For Petter Harald Kimo fra Rissa, kom beskjeden om kvoteøkning for seint til at han klarte å fylle opp tilleggskvota nå i år.

– Jeg planla for 96 prosent av kvota, og slakta ut kraftig i februar. Da beskjeden om økt forholdstall kom i april, var det vanskelig å få tak i livdyr, forteller han til Norsk Landbruk.

Med tilleggskvote på fem prosent, har Kimo hatt 349 tonn i disponibel kvote nå i 2020, og får kun levert 320 tonn før året er omme.

Han legger imidlertid vekt på at han på ingen måte klandrer hverken Tine eller Landbruks- og matdepartementet for den store helomvendingen som kom utpå våren.

– Det var ingen som kunne forutse koronasituasjonen og oppstartproblemene på meieriet i Irland, sier han diplomatisk.

Han er også svært positiv til at omsetningsavgifta har blitt redusert med 20 øre per liter, og ser fram til bedre lønnsomhet i 2021.

Petter Harald Kimo rakk ikke omstille seg nok til å fylle tillegskvota i år, men er veldig optimistisk for bedre kvotefylling til neste år. Foto: Inga Rossing/Trøndelag Bondelag
Petter Harald Kimo rakk ikke omstille seg nok til å fylle tillegskvota i år, men er veldig optimistisk for bedre kvotefylling til neste år. Foto: Inga Rossing/Trøndelag Bondelag

AMBISIØS OG OPTIMISTISK

Den vedvarende pandemisituasjonen fører til at Tine stadig har behov for store mengder melk, og de forventer at situasjonen ikke vil endre seg nevneverdig i det kommende året. Derfor har de økt forholdstallet til sju prosent over ordinær kvote, fra 1. januar.

I tillegg til at han må produsere en del mer enn kvota, tok Kimo i sommer en råsjans og leide seg opp i kvote til totalt 385 tonn disponibelt.

– Jeg tror jeg har et godt utgangspunkt for å fylle kvota til neste år, blant annet fordi Tine allerede nå gir signal om økt behov, slik at vi tidlig kan posisjonere oss inn mot de ekstra sju prosentene.

Selv hadde han litt flaks og fikk rundt 60 prosent kvigekalver for et par år siden, som kommer svært godt med nå som melka er så etterspurt. Derfor har han god tilgang til eget oppal og trenger ikke kjøpe livdyr for at produksjonen skal gå opp.

FYLTE ORDINÆR KVOTE

Heller ikke May-Hege Bårdsen klarte å innfri de ekstra fem prosentene nå i 2020. Tromsø-bonden flytta dyra inn i nytt fjøs i 2018, og holder fremdeles på å bygge opp besetninga til nye produksjonsforhold. Egentlig lå hun godt an til å kunne fylle opp både ordinær og ekstra kvote, men da hun mista to kyr, gikk det ikke likevel.

– Det har vært rimelig vanskelig å få tak i melkekyr i år, for det er klart at mange ville kjøpe når kvota gikk opp. Men vi fyllte den ordinære kvota, og er egentlig fornøyde med det, sier hun når Norsk Landbruk ringer.

Dessuten har hun grønn besetning, og var helt uinteressert i å kjøpe inn noe annet. Derfor gikk hun heller ikke aktivt inn for å knive om de dyra som fantes i markedet.

Tromsø-bonden May-Hege Bårdsen planlegger å fylle neste års kvote ved å beholde noen utrangeringsdyr litt lenger, og å prioritere å fôre opp melkekyrne istedenfor å ha slakteokser. Foto: Privat
Tromsø-bonden May-Hege Bårdsen planlegger å fylle neste års kvote ved å beholde noen utrangeringsdyr litt lenger, og å prioritere å fôre opp melkekyrne istedenfor å ha slakteokser. Foto: Privat
Annonse

NEDPRIORITERER OKSER

Bårdsen synes det er svært positivt at Tine gir signal om økt produksjon også i 2021.

– Jeg synes det er kjempeflott. Vi trenger mer norsk mat, og det håper jeg flere begynner å se. Vi kan ikke tro at vi står først i køen hvis det blir matmangel, poengterer hun.

Hun er også optimistisk med tanke på å skulle klare å fylle opp kvota til neste år, så lenge hun ikke mister flere dyr i løpet året. Hun ser for seg at hun vil beholde noen utrangeringsdyr som melker greit, for å komme i mål.

Det største usikkerhetsmomentet er imidlertid tilgangen til grovfôr, da hun opplevde svært utfordrende høsteforhold under andreslåtten.

– Det regna vel i halvannen måned, men vi kom i mål med redningsvest på traktoren, spøker hun.

Heldigvis fikk hun tak i 100 rundballer, som hun håper skal rekke vinteren igjennom, sammen med litt ekstra kraftfôr. I tillegg har hun valgt å selge unna oksekalvene, istedenfor å fôre dem opp selv, for å sikre at fôret rekker lengst mulig.

GA BÅNN GASS - FYLTE KVOTA

En som imidlertid ikke hadde noen problemer med å fylle årets tilleggskvote er Erik Willgohs fra øya Huglo i Stord kommune. Selv om han både hadde kjøpt og leid seg opp i kvote for å kompensere for lavt forholdstall ved inngangen til 2020, hadde han heldigvis godt med dyr å ta av for å klare å øke produksjonen.

– Jeg bruker mye kjønnsseparert sæd, og hadde derfor rikelig med kviger, så jeg har egentlig bare gitt bånn gass, forteller Willgohs.

Han hadde såpass mange overskuddsdyr at han også har solgt noen kviger til andre som har hatt behov.

Også Willgohs har valgt å beholde de eldre kyra litt lenger, men akkurat denne strategien er noe han jobber med kontinuerlig i avlsarbeidet, og ikke bare nå som han hadde behov for ekstra melk.

– Det er kanskje et par stykker jeg vanligvis ville slakta tidligere etter kalving, men når de etter 12 måneder fremdeles melker 35 liter, så kan de gjerne gå en stund til. Det er bedre å beholde melkekyrne, og heller selge unna noen livdyr, forteller han.

Erik Willgohs har mer enn nok kviger å ta av, siden han inseminerer med kjønnseparert sæd. Derfor klarte han å fylle tillegskvota uten problemer. Foto: Kristin Bergo
Erik Willgohs har mer enn nok kviger å ta av, siden han inseminerer med kjønnseparert sæd. Derfor klarte han å fylle tillegskvota uten problemer. Foto: Kristin Bergo

TIDLIG INSEMINERING GIR MER MELK

Willgohs er heller ikke bekymra for om han vil få fylt opp kvota i det kommende året. Siden kvigene kalver på rundt 22 måneders alder, er ungdyra i gang med å melke noen måneder raskere enn før. I tillegg opplever han at de både melker mer, og varer lenger. Derfor ser han for seg at han ikke trenger å gjøre noen nevneverdige endringer for å produsere de ekstra litrene. Han har også sikra seg nok grovfôr ved å kjøpe inn både rundballer og halm, selv om det var et godt fôrår på vestlandet i år.

BRUK PROGNOSENE

For å klare å tilpasse produksjonen best mulig til økt disponibel kvote, anbefaler Tine-rådgiver Bernt Fløttum å ta i bruk melkeprognosene så tidlig som mulig, og forsøke å gjøre endringer tidlig på året.

– Prognosene er et godt redskap som kan gi en pekepinn på hvordan du ligger an. Hvis du aktivt bruker den tidlig, er det lettere å gjøre nødvendige justeringer underveis gjennom året, forklarer han til Norsk Landbruk.

I tillegg sier han at det for mange kan være nyttig å kontakte en rådgiver for å få hjelp til å legge en plan for året, og en god strategi for fôringa.

– Det er lurt å allerede nå få oversikt over både dyreflyt og fôring, for å se hvor man kan hente de ekstra litrene, forteller han.

Det er også en idè å benytte fôranalyser for å skaffe oversikt over fôrsituasjonen.

– Grovfôrkvaliteten er viktig, og planlegginga av neste års grovfôrdyrking starter allerede nå, og ikke når graset er grønt, formaner han.

Neste artikkel

Slik planlegger du melkeproduksjonen i 2021