Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fikk alternativ hjelp i lamminga

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr/NRK
Foto: Synnøve Sundby Fallmyr/NRK

Jørn Gunnar Ellingsen og kona Solgerd driver med sau og gris på Sætereng gård i Reipå i Meløy kommune i Nordland. Da de sto på startstreken til årets lammingssesong, fant de seg plutselig uten noen som kunne hjelpe til med å ta imot de godt over 1 000 lammene som skulle fødes denne våren.

– Jeg er praksisvert for en finsk landbruksskole, som skulle sende elever hit for å lære om gårdsdrift og dyrestell. Men i år fikk de utreiseforbud på grunn av koronasituasjonen. Samtidig måtte den faste avløseren, som har vært med i lamminga de siste åtte årene, reise hjem til Litauen i et personlig ærend, og fikk heller ikke komme tilbake for å hjelpe til i den hektiske tida, forteller Ellingsen.

Ironisk nok var det korona som sørget for at det ordnet seg med andre flittige hender.

– Våre to barn på 13 og 14 år var hjemme og kunne hjelpe til, samt at vår eldste datter og niesa mi kom hjemover igjen da skoler og universitet stengte. Så de har hjulpet mye til, forteller han.

I tillegg ringte NRK og lurte på om sauebonden hadde problemer med bemanning, noe som resulterte i en radioreportasje fra gården. Det førte til at veterinærstudenten Emma Jensen ringte inn og meldte seg til tjeneste.

– Det var veldig fint, for hun hadde lang erfaring som fast lammehjelper på en gård i Surnadal, og da hun var ferdig med lamminga der, kom hun rett hit til oss, sier Ellingsen.

Det som så ut til å kunne bli en lang og strevsom lammingstid med altfor få hender, viste seg derfor å ordne seg nesten av seg selv. Ellingsen kan også fortelle at reportasjen på NRK, bidro til at venner og naboer stakk innom for å hjelpe til med det de kunne.

– Jeg har ikke telling på hvor mange som har vært innom her. Det har vært veldig god hjelp, og så er det både sosialt og hyggelig. Det har blitt en del kaffedrikking, og du verden så bra lamminga har gått, forteller han.

Drifta på gården

550 vf NKS og 45 årspurker i kombinert produksjon

Gras på 450 dekar

Ellingsen mener det er viktig å ta vare på seg selv også når det går i ett i fjøset. Derfor prøver han og kona å ha selvgående og dyktige folk i fjøset på natta, fra klokka 22.00 til 08.00.

– Da får vi sove om natta, og er mer uthvilte og effektive resten av døgnet, sier han.

Annonse

Han forklarer at veterinærstudenten selv ønsket å ta nattevaktene, slik at hun kunne lese til eksamen på dagtid.

– Hun hadde faktisk vakt i fjøset natta før hun dro til Bodø for å avlegge eksamen, for­teller han, og legger til at den hardtarbeidende studenten allerede har fått tilbud om jobb på gården ved neste lamming.

Like over 17. mai ligger snøen fremdeles på åkrene i Nordland, og Meløy-bonden ser langt etter noen begynnelse på våronna.

– Vi henger nok rundt to uker etter normalen. Vanligvis ville vi hatt de første sauene ute på innmarksbeite på denne tida, forteller Ellingsen.

Likevel er han ikke videre bekymret for sesongen, men opplever at det uvanlige været har gitt noen utfordringer i fjøset.

– Jeg pleier å slippe ut søyer og lam så fort som overhodet mulig, fordi det gir et stort smittepress når de må holdes inne så lenge, forklarer han.

3 kjappe

1. HVA ER FAVORITTAPPEN DIN?

– Yr

2. HVA ER DEN BESTE LANDBRUKSOPPFINNELSEN?

– Traktoren

3. HVA LIKER DU BEST Å LESE OM I FAGBLADER SOM NORSK LANDBRUK?

– Fagstoff om husdyr

I år opplever han at en større andel lam enn tidligere, får ledd- og navlebetennelser, og han har derfor forsøkt litt ulike typer navlespray, for å se hva som kan redusere problemet.

– Det er ikke et problem vi har til vanlig, men det er et problem vi må prøve å finne en løsning på nå i år. Men heldigvis klarer vi å redde de fleste med symptomer. Bortsett fra noe trøbbel med infeksjoner kan nordlendingen melde om ei lammingstid som ellers har gått ganske så knirkefritt, med mange livskraftige lam, høy andel som overlever, og normal arbeidsbyrde for bøndene.

Neste artikkel

Andre sesong med gjerdefri beiting