I NMBUs nye forsøksfjøs for fjørfe, Fjørforsk, skal forskere i gang med spennende fôrprosjekter denne våren.
Det ene prosjektet, Susbroil, handler om å teste ut om det er mulig å fôre slaktekyllinger på fôr som i stor grad er basert på norske kornråvarer.
– I dag er det mest hensiktsmessig å prioritere det norske fôrkornet til de husdyrslaga som klarer å utnytte det på best mulig måte, slik som drøvtyggere og svin, men det kan hende at det vil være nødvendig også å fôre norske slaktekyllinger på dette kornet i framtida, forteller ernæringsprofessor Birger Svihus.
Det er særlig aktuelt dersom dagens anbefalinger om konsum av rødt kjøtt i større grad blir fulgt, slik at produksjon av rødt kjøtt blir redusert.
Utfordringa er at bygg og havre er fiberrike råvarer som kan føre til lavere fôropptak, og ikke minst dårlig levemiljø på grunn av bløt gjødsel hos kylling.
– Skallfraksjonene på bygg og havre inneholder store mengder uløselig fiber, som vi må redusere hvis kornet skal være anvendelig på fjørfe. Samtidig har slike fibre en positiv effekt på utvikling av fordøyelseskanalen. Derfor er ett av målene med prosjektet, å klare å finne fram til et optimalt innhold av disse skallfraskjonene, forklarer Svihus.
I tillegg inneholder kornet løselig fiber, som svekker næringseffekten i fôret. Disse fibrene reduserer fordøyeligheten, slik at kyllingene utnytter fôret dårligere. Derfor ønsker forskerne å undersøke om de kan klare å ødelegge disse løselige fibrene, ved hjelp av fiberspaltende enzymer.
Det andre prosjektet som Svihus er involvert i, er ledet av Fiskå Mølle, og handler om kraftfôrets struktur. Mens det i dag er vanlig å pelletere fôret, er dette en svært energikrevende prosess, og derfor ønsker forskerne å undersøke om det går an å produsere fôret på en mer energieffektiv måte. Selv om pelletering har en del klare fordeler, som at det er enkelt for dyra å spise, man unngår selektiv spising og det sikrer et høyt fôropptak, har pelleteringsprosessen en negativ effekt på fôrets næringsverdi. Derfor skal prosjektet Grovpellets, forsøke å forbedre fôrproduksjonen, slik at fôrverdien ivaretas.
– Dette er et veldig dristig prosjekt med stor fallhøyde, og høy risiko. Vi skal prøve å finne fram til nyvinnende metoder å produsere kraftfôr på, forteller Svihus.