Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fjørforsk tester norsk korn til kylling

I NMBUs nye forsøksfjøs for fjørfe er de straks i gang med spennende og ambisiøse fôrprosjekter på norske slaktekyllinger.

I hovedavdelingen på Fjørforsk er det plass til 6000 slaktekyllinger. Bygget har også mindre avdelinger hvor det kan tilrettelegges for verpehøns. Foto: Kai Ole Hänsch
I hovedavdelingen på Fjørforsk er det plass til 6000 slaktekyllinger. Bygget har også mindre avdelinger hvor det kan tilrettelegges for verpehøns. Foto: Kai Ole Hänsch

Da Senter for husdyrforsøk blei bygget på NMBU i 2015, var det ikke holdt av midler til å tilrettelegge for forskning på fjørfebaserte produksjoner. I fjor stod imidlertid nye forsøksfasiliteter for fjørfe klare på gården, noe som sørger for at flere spennende forskningsprosjekter på kylling- og eggproduksjon nå er i gang.

En av dem som nå har fått bevilget midler til å sette i gang med etterlengtet forskning i det nye Fjørforsk-bygget er ernæringsprofessor Birger Svihus. I løpet av våren skal han i gang med to spennende prosjekter knytta til norskandel og struktur på fôr til fjørfe.

KAN KYLLINGEN SPISE BYGG OG HAVRE?

Det første prosjektet, Susbroil, handler om å teste ut om det er mulig å fôre slaktekyllinger på fôr som i stor grad er basert på norske kornråvarer.

– Det brukes relativt lite norsk korn i fôr til slaktekyllinger i dag. Selv om det forsåvidt er helt greit, med tanke på at vi uansett ikke har anledning til å produsere nok fôrkorn til å dekke all kjøttproduksjon, så kan det tenkes at det i framtida vil være lurt å kunne fôre kyllinger på norskprodusert bygg og havre, forteller Svihus til Norsk Landbruk.

I dag er det mest hensiktsmessig å prioritere det norske fôrkornet til de husdyrslaga som klarer å utnytte det på best mulig måte, slik som drøvtyggere og svin, men det kan hende at det vil være nødvendig å også fôre norske slaktekyllinger på dette kornet i framtida. Det er særlig aktuelt dersom dagens anbefalinger om konsum av rødt kjøtt i større grad blir fulgt, slik at produksjon av rødt kjøtt blir redusert.

Forsøksfjøset Fjørforsk på Senter for Husdyrforsøk i Ås, stod klar til bruk i 2020. Foto: Kai Ole Hänsch
Forsøksfjøset Fjørforsk på Senter for Husdyrforsøk i Ås, stod klar til bruk i 2020. Foto: Kai Ole Hänsch

IKKE BARE BARE

Hovedutfordringen for kylling, er at bygg og havre er fiberrike råvarer. Dette er ikke et problem for gris og drøvtyggere, men på kylling kan det føre til lavere fôropptak og ikke minst dårlig levemiljø på grunn av bløt gjødsel.

– Skallfraksjonene på bygg og havre inneholder store mengder uløselig fiber, som vi må redusere hvis kornet skal være anvendelig på fjørfe. Samtidig har slike fibre en positiv effekt på utvikling av fordøyelseskanalen. Derfor er et av målene med prosjektet å klare å finne fram til et optimalt innhold av disse skallfraskjonene, forklarer Svihus.

Annonse

I tillegg inneholder kornet løselig fiber, som svekker næringseffekten i fôret. Disse fibrene reduserer fordøyeligheten slik at kyllingene utnytter fôret dårligere. Derfor ønsker forskerne å undersøke om de kan klare å ødelegge disse løselige fibrene, ved hjelp av fiberspaltende enzymer.

GROVERE FÔR

Det andre prosjektet som Svihus er involvert i, er ledet av Fiskå Mølle, og handler om kraftfôrets struktur. Mens det i dag er vanlig å pelletere fôret, er dette en svært energikrevende prosess, og derfor ønsker forskerne å undersøke om det går an å produsere fôret på en mer energieffektiv måte. Selv om pelletering har en del klare fordeler, som at det er enkelt for dyra å spise, man unngår selektiv spising og det sikrer et høyt fôropptak, har pelleteringsprosessen en negativ effekt på fôrets næringsverdi. Derfor skal prosjektet Grovpellets, forsøke å forbedre fôrproduksjonen slik at fôrverdien ivaretas.

– Dette er et veldig dristig prosjekt med stor fallhøyde, og høy risiko. Vi skal prøve å finne fram til nyvinnende metoder å produsere kraftfôr på, forteller Svihus.

Ernæringsprofessor Birger Svihus. Foto: NMBU
Ernæringsprofessor Birger Svihus. Foto: NMBU

MÅL OM ØKT LØNNSOMHET OG VELFERD

Det er usikkert om kraftfôret som skal testes ut i de to prosjektene vil klare å opprettholde den svært høye tilveksten norske slaktekyllinger har i dag. Imidlertid tror ikke Svihus det nødvendigvis er negativt å kompromisse litt på tilveksten, så lenge fôrutnyttelsen øker.

– Ved å godta litt lavere tilvekst, og heller fokusere på økt fordøyelighet på kraftfôret, tror vi at det både kan være lønnsomt for økonomien, og ikke minst positivt for dyrevelferden. Det er en kjennsgjerning at slaktekyllingen presses til det ytterste i dag, så bare bittelitt lavere tilvekst kan vise seg å ha en god effekt på helse og trivsel, sier han.

Neste artikkel

Våpenkappløp med sopp