Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fjøs AS og de røde tallene

Hvilke avregningspriser måtte vi ha hatt om landbruket ikke hadde noe annet valg enn å lønne folk på vanlig vis?

INVESTERINGER: Innen 2034 er det krav om at alle kyr skal over i løsdriftsfjøs, noe som vil kreve investeringer i melkeproduksjon i størrelsesorden 18 til 22 milliarder kroner, ifølge en NIBIO-rapport. Men er det bedriftsøkonomisk lønnsomt å investere i melke- og kjøttproduksjon? Illustrasjonsfoto: Felleskjøpet
INVESTERINGER: Innen 2034 er det krav om at alle kyr skal over i løsdriftsfjøs, noe som vil kreve investeringer i melkeproduksjon i størrelsesorden 18 til 22 milliarder kroner, ifølge en NIBIO-rapport. Men er det bedriftsøkonomisk lønnsomt å investere i melke- og kjøttproduksjon? Illustrasjonsfoto: Felleskjøpet

I vår har debatten rast om begrepet «vederlag til arbeid og egenkapital», og hvordan det gjemmer lav timebetaling til bønder og en lav avkastning på egenkapitalen.

Men hva om landbruket var organisert som en vanlig bedrift i stedet, der de vurderer risikoen på investeringer på et annet vis, og der det ikke nytter å vri seg unna lønnskrav?

Hva ville en bedriftsøkonom ha tenkt om en vanlig driftskalkyle for et nytt fjøs? Ville hen ha gnidd seg i hendene i økonomisk ekstase, eller kastet papirene i søpla? Og hvor høyt måtte vi ha skrudd avregningsprisen på melk og kjøtt, for å gjøre det bedriftsøkonomisk lønnsomt?

Det var de enkle spørsmålene.

Svarene skulle vise seg å være litt vanskeligere.

I denne analysen har vi satt opp driftskalkyler i fire produksjoner. En på slaktegris, to på melk og kjøtt og en på ammeku. Men der det er ganske enkelt å regne på et nytt slaktegrisfjøs, er det litt verre å regne på melk og ammeku. Der fikk vi hjelp av tre velvillige bønder, som sitter og teller på knappene om de skal bygge nye fjøs.

Vi fikk tak i driftsplanene til to nye fjøs på melk og storfekjøtt, ett på Romerike og et øverst i Gudbrandsdalen, og på ammeku har vi lånt tall fra driftsplanen til en gårdbruker i Asker. De driftsplanene vi legger fram her, er imidlertid bare løst basert på disse konkrete planene.

FORUTSETNINGER OG AVGRENSNINGER

I kalkylene har vi forutsatt at bedriften i utgangspunktet eier jorda og melkekvotene, på lik linje med de gårdsbrukene vi radbrekker her. For enkelhets skyld forutsetter vi også at bedriften ikke har noe ytterligere lån som skal finansieres, og kun skal finansiere det nye fjøset og dertil hørende innkjøp av nye avlsdyr og mer melkekvote.

Alle de tre gårdbrukerne har gamle driftsbygninger, der de har tenkt å oppstalle ungdyr, okser og mordyr, men der har vi regnet med at bedriften bygger alt nytt. I driftskalkylen antar vi at avskrivingene på nyfjøset, tilsvarer avdragene på lånet.

AMMEKUFJØS AS

På gården vi har lånt ammekuplanen fra, står det allerede et fire år gammelt ammekufjøs med plass til 40 mordyr, og gårdbrukeren tenker nå å bygge et nytt fjøs for å fôre fram oksene i tillegg.

Ammekufjøset kostet 3,5 millioner kroner å bygge, og nyfjøset kommer på omtrent det samme. Vi antar at hele pakka bygd i dag, ville ha kommet på rundt sju millioner kroner. I tillegg måtte Ammekufjøs AS ha kjøpt inn drektige mordyr, så da er vi på 8,2 millioner kroner.

At det tar tre år før du har dyr å selge, ser vi her bort ifra. Timeforbruket på en slik produksjon anslår gårdbrukeren til å være på rundt 2 100 timer i året.

AMMEKU: Med 40 mordyr og full framfôring antar vi at ammekufjøset vil koste rundt sju millioner kroner, noe som er i nedre del av hva en del ammekufjøs har kostet. Arkivfoto: Norsk Landbruk
AMMEKU: Med 40 mordyr og full framfôring antar vi at ammekufjøset vil koste rundt sju millioner kroner, noe som er i nedre del av hva en del ammekufjøs har kostet. Arkivfoto: Norsk Landbruk

MELK OG KJØTT AS

Melke- og kjøttprodusenten på Romerike vurderer å bygge et nytt kufjøs på 960 kvadratmeter. Han har 45 til 50 årskyr nå, og planen er bygge nytt med plass for økt kvote, uten at han øker på kvoten i denne omgang.

Byggekostnadene er anslått til å være rundt ti millioner kroner. Men der gårdbrukeren har tenkt å ha ungdyrene i gammelfjøset, så må Melk og Kjøtt AS, avd. Romerike, bygge det i tillegg.

Basert på kvalifisert gjetning, ville samlet utbygging ha kommet på rundt 14 millioner kroner. Her regner vi ikke med innkjøp av nye dyr. Totalt vil timeforbruket i en slik produksjon havne på rundt 2 700 timer i året.

KOSTNADER: NIBIO anslår at det koster 246 000 kroner per kuplass å bygge løsdriftsfjøs for 60 melkekyr, noe som stemmer bra overens med tallene vi har brukt fra Romerike og Gudbrandsdalen. Illustrasjonsfoto: Dag Idar Jøsang
KOSTNADER: NIBIO anslår at det koster 246 000 kroner per kuplass å bygge løsdriftsfjøs for 60 melkekyr, noe som stemmer bra overens med tallene vi har brukt fra Romerike og Gudbrandsdalen. Illustrasjonsfoto: Dag Idar Jøsang

Gårdbrukeren øverst i Gudbrandsdalen melker i dag i to fjøs og har lyst til å bygge nytt for å lette arbeidshverdagen. En plan for hans produksjon går ut på å øke fra 360 tonn melk i dag til 500 tonn i et nytt fjøs med full framfôring av okser.

Prislappen er på rundt 14 millioner kroner, men også der kommer det ungdyravdeling i tillegg, så da er vi fort oppe på rundt 16 millioner kroner i nyfjøset til Melk og Kjøtt AS, avd. Gudbrandsdalen. Her må vi leie noe jord og litt kvote i tillegg. Gårdbrukeren anslår at det vil gå med rundt 4 000 timer i året på denne produksjonen.

SLAKTEGRIS AS

Her har vi ikke brukt et konkret eksempel, men basert oss på byggekostnadene fra en håndfull nye slaktegrisfjøs vi har skrevet om her i Norsk Landbruk de siste årene. For 8,5 millioner kroner skal det gå an å få bygget et nytt slaktegrisfjøs, gjødselkum inkludert.

Slaktegrisprodusenter som vi har snakket med, mener at et timeforbruk på rundt 800 timer i året er realistisk, hvis vi holder gjødselhåndtering unna. Vi har regnet med at gjødsla blir spredd av en nabo som trenger husdyrgjødsel, og regner ikke med noen kostnad knyttet til det.

FÅ TIMER: Slaktegrisproduksjonen skiller seg ut med å kreve få timer per år, sett i forhold til grovfôrproduksjonene vi har sett på, og er den produksjonen som går minst i minus. Illustrasjonsfoto: Øystein Heggdal
FÅ TIMER: Slaktegrisproduksjonen skiller seg ut med å kreve få timer per år, sett i forhold til grovfôrproduksjonene vi har sett på, og er den produksjonen som går minst i minus. Illustrasjonsfoto: Øystein Heggdal

VEDERLAGET

Basert på dekningsbidragskalkylene i de ulike produksjonene, fratrukket faste kostnader, utgifter til leie av jord og kvote, pluss avskrivninger, kommer vi fram til den omdiskuterte størrelsen «vederlag til arbeid og egenkapital».

Her er vi enn så lenge i pluss på alle produksjonene (se tabell lenger ned). Fra litt over 600 000 kroner på de to melkefjøsene våre til ammekufjøset på rett over 200 000 kroner per år.

Annonse

LØNNA VELTER LASSET

Men Fjøs AS kan jo ikke gi seg der. For Fjøs AS må enkelt og greit betale ut lønn til de som jobber i bedriften. Vi har brukt en timepris på 300 kroner per time. Det er høyt, sammenliknet med hva en ufaglært sesongarbeider får, eller hva bønder lønner seg selv i dag.

Men det er ikke høyt med tanke på at dette er produksjoner som foregår 24 timer i døgnet året rundt, og at de ansatte kontinuerlig er på vakt. Vi må også rekruttere folk med høy kompetanse, både på teknisk utstyr og på husdyr. Om noe så er 300 kroner i timen satt lavt nok.

I MINUS

Og det er så enkelt at vi går rett i minus med en gang vi legger inn lønnskostnadene på begge melkeproduksjonene og på ammekua. Flere hundretusen kroner i minus. Den eneste produksjonen som fortsatt er i pluss, er slaktegrisen, der vi sitter igjen med 10 000 kroner i året for å ha investert 8,5 millioner kroner.

Grunnen til at slaktegrisen klarer seg hittil, er at det er såpass få timer jobb i året. Det skiller nesten to årsverk mellom slaktegrisen og den mest arbeidsintensive melkeproduksjonen.

Det blir røde tall over hele fjøla når en legger inn helt normale lønnskostnader. (Rettelse: I papirutgaven er dekningbidraget i ammekuproduksjon oppgitt uten tilskuddet, her er det korrigert)
Det blir røde tall over hele fjøla når en legger inn helt normale lønnskostnader. (Rettelse: I papirutgaven er dekningbidraget i ammekuproduksjon oppgitt uten tilskuddet, her er det korrigert)

MER I MINUS

Men bedriften vår må jo ha avkastning på de 8,5 millionene de har investert. Om ikke annet må de ha nok til å betjene renta på et banklån. Om vi regner med fem prosent rente, er alle produksjonene i minus.

Rundt én million kroner i minus for melk og ammeku og i underkant av en halv million for slaktegrisen. Ikke så mange bedrifter er villige til å investere mellom 8,5 og 16 millioner kroner for å bli skyldig penger hvert år.

I PLUSS

Men hvor mye må vi opp med prisen på svinekjøtt, melk og storfekjøtt for at dette regnestykket skal gå i pluss? Det fine med regneark er at der er det bare å taste inn hva enn man vil av tall.

Om vi skrur opp dekningsbidraget per slaktegris fra 350 til 550 kroner, er vi omtrent i null når lønn og renter er betalt. Det vil igjen bety en pris per kilo slaktegris som er 2,50 kroner høyere enn i dag.

På melkefjøset i sone B må vi skru opp melkeprisen nesten to kroner for å gå i null, slik at vi har et dekningsbidrag per årsku på nesten 70 000 kroner, opp fra 52 000 kroner i dag.

For melkefjøset i sone D må prisen på melk opp 2,60 kroner per liter, og dekningsbidraget per årsku økes fra 43 500 kroner til 62 600 kroner.

På ammeku trenger vi et dekningsbidrag per årsku på 34 500 kroner uten tilskudd, opp fra 13 500 kroner. Om alt skal tas på avregningsprisen på kjøtt, må vi ha 125 kroner per kilo for oksekjøttet og 80 kroner per kilo for kjøttet fra kvige og ku. Avregningsprisen i dag er henholdsvis 70 kroner, 62 kroner og 52 kroner.

RISIKO

Sagt på en annen måte, må dekningsbidraget i de forskjellige produksjonene økes med 57 prosent på slaktegris, 34 prosent på melk og kjøtt sone B, 44 prosent på melk og kjøtt sone D og nesten 90 prosent på ammeku. Og det for å komme i null.

Annet enn at vi med fem prosent rente har litt buffer for dagens ekstremt lave rentenivå, har vi fortsatt ikke regnet inn noen buffer for den risikoen vi påtar oss med å låne mellom åtte og 16 millioner kroner. Ingen andre investorer tenker sånn.

Alle som investerer, vil kreve en risikopremie på pengene de investerer, ellers kunne de ha satt pengene i et globalt indeksfond og fått tre til fire prosent avkastning hvert år, nesten risikofritt.

Hvordan skal vi tenke rundt risiko og prise inn risikoen med byggeprosjekter i 10-millionersklassen i landbruket? Hvordan tenker de og regner de i andre næringer? Og hva ville vi måtte hatt i dekningsbidrag per slaktegris eller per liter melk, om vi skulle prise inn risikoen vi tar? Det krever sin helt egen artikkel, så les videre i neste nummer.

Denne saken står på trykk i Norsk Landbruk nummer 10 og er lagt på nett for våre abonnenter.

Driftsplanene som ikke stemte

Har du bygd fjøs, og fått satt opp en driftsplan som etterpå viste seg ikke å stemme? Regnet dere med for høyt dekningsbidrag, for lave faste kostnader eller ble det langt flere timer enn planlagt? Da vil vi gjerne skrive om hvor det gikk galt, og hvordan det kan gjøres bedre neste gang. Det er som kjent de dyreste feilene som en lærer mest av. Og om vi skriver om feilene, lærer enda flere om dem. Om du ikke vil nevnes med navn, er det også mulig. Send e-post til oystein@norsklandbruk.no

Neste artikkel

Må ha noe å leve av