Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Flere skitne storfe

Det ble sendt flere skitne storfe til slakt i fjor enn tidligere. Når det nye dyrevelferdsprogrammet er på plass, kan det koste bonden mer å slakte skitne dyr.

GJENGANGERE: Sigrun Hauge mener at storfebønder generelt er flinke til å holde dyra reine, men forteller at 10-15 prosent av produsentene er gjengangere når det gjelder skitne dyr til slakteriet. Foto: Animalia

For hvert 22. storfe som ble slaktet i Norge i fjor, måtte slakteriene gjøre ekstra tiltak for å unngå at kjøttet ble forurenset av skitt fra dyrene. Andelen skitne dyr økte fra 3,8 til 4,4 prosentpoeng i forhold til året før.

– Tørke og lite fôr gjorde at det ble slaktet flere kjøttfe enn vanlig i fjor, og det kan nok ha ført til at det var flere skitne dyr. Det var ungokser av NRF og kjøttfe som var mest utsatt, forteller Sigrun Hauge, som er fagsjef mattrygghet i Animalia.

Statistikken Animalia har hentet fra landets slakterier, viser at det var unge fôringsdyr i klasse P, som var oftest og mest skitne. Det er gjerne de tynneste dyra som har fått det dårligste fôret, og vært mest utsatt for diaré, parasitter og dårlig helse, som også kommer skitne til slakteriet.

– Disse dyra er gjerne langhåra og har en rufsete pels, som møkka fester seg lett på. Men det går også på rutiner og management hos bonden. Det er viktig å holde gulv og liggeareal så reint som mulig og bruke strø. Et vanlig problem er at lekkasjer fra drikkenipler gjør at det blir møkkete i bingen, sier hun.

Slakteriene deler skitne dyr i to kategorier. I kategori 1 havner dyr som er tydelig forurenset, med møkkskorper på 20-40 prosent av låret, eller med innslag av møkkskorper i snittlinja under buken. Storfe i denne kategorien blir trukket med 400 kroner per dyr i slakteoppgjøret.

I kategori 2 havner dyr som er sterkt forurenset, med møkkskorper på mer enn 40 prosent av låret, eller møkkskorper i mer enn 50 prosent av snittlinja. I disse tilfellene trekkes det 900 kroner av slakteoppgjøret per dyr.

BEHANDLINGSBOKS: I en behandlingsboks kan man enkelt klippe og vaske storfe om det behøves. Kristian Hovde har investert i et helt sorteringsanlegg for å lette logistikken.
Annonse

Trekksatsene har ikke blitt økt siden 2008. Hvis de hadde blitt justert etter vanlig prisvekst, skulle storfebønder i dag blitt trukket 520 eller 1 130 kroner for å levere skitne dyr til slakt. I Animalia har de vurdert å justere trekksatsene, men har bestemt seg for å vente på det nye dyrevelferdsprogrammet, som skal komme neste år.

– Generelt er storfebøndene flinke. Det er 70 prosent som ikke får noen trekk, men det er også 10-15 prosent av storfebøndene som er gjengangere.

Det er ikke noe mønster i at små eller store besetninger er best. Mange store besetninger er profesjonelle og flinke bønder, som gjerne har behandlingsboks der de kan fiksere, vaske og klippe dyrene. I mange små besetninger har bøndene et personlig forhold til hvert enkelt dyr og steller dem godt.

Sigrun Hauge forteller at Animalia forsyner slakteriene med tall, som skal gi grunnlag for at rådgivere kan reise på gårdsbesøk for å gi hjelp og veiledning.

– Dette handler både om mattrygghet og om dyrevelferd. Når vi garver, ser vi at huder kan ha nerveskader fra etsing som følge av møkka. Det betyr at dyret har hatt det vondt, sier hun.

Undersøkelser når det gjelder mattrygghet, viser at det ikke er farlig å spise kjøtt fra dyr som var skitne da de ble sendt til slakt. Det er fordi skitne dyr gå i en egen varestrøm. Kjøttet til kategori 2-dyr må gjennom industriell varmebehandling, og slakterne er ekstra nøye når de slakter de skitne dyra.

– Bakterienivået er like lavt i kjøtt fra skitne dyr som reine dyr. Men det koster slakteriene mer å ha to varestrømmer, sier Hauge.

Neste artikkel

Slakteri vs mobilslakt