Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forsker på velferd for slaktekyllingforeldre

De neste tre åra skal Animalia undersøke hvordan miljøberikelser, lys og fôr kan forbedre velferden for avlsdyra i slaktekyllingproduksjonen.

Broilere: Mens det er forsket en del på velferd for verpehøns og slaktekylling, er det forholdsvis lite kunnskap om hva som får broilermødrene til å trives. Det skal Animalia finne ut nå. Arkivfoto: Colourbox/Hans Prinsen
Broilere: Mens det er forsket en del på velferd for verpehøns og slaktekylling, er det forholdsvis lite kunnskap om hva som får broilermødrene til å trives. Det skal Animalia finne ut nå. Arkivfoto: Colourbox/Hans Prinsen

I tillegg til 70 000 årlige slaktekyllinger omfatter slaktekyllingnæringa 600 000 avlsdyr. Mens det er forholdsvis mye kunnskap om hva som skal til for at slaktekyllingene skal trives og ha et mest mulig beriket liv, har det til sammenligning vært få lignende undersøkelser på foreldregenerasjonen. Derfor samarbeider Animalia nå med Norsk Kylling, Nortura, NMBU og Felleskjøpets Fôrutvikling, for å tilegne seg kunnskap om hvordan man kan øke velferden også for avlsdyra i slaktekyllingproduksjonen.

Prosjektet "God dyrevelferd for avlsdyr i slaktekyllingproduksjonen gjennom optimalt fysisk miljø og management" har fått utdelt 3,75 millioner kroner fra Forskningsrådet, og skal gå over tre år, fra 2021 til 2024.

Forskerne skal blant annet undersøke om det er mulig å tilby avlsdyra fôrtyper med lavt energiinnhold og mye fiber, for å unngå atferdsproblemer knytta til restriktiv fôring. Siden slaktekyllingene er avlet for høy fôrutnyttelse og rask tilvekst, må foreldrenes fôrinntak begrenses, noe som kan gi sultfølelse. Ved å finne fôrtyper med lavt energiinnold, kan forhåpentligvis avlsdyra oppleve økt metthet, uten å få en stor tilvekst.

Annonse

Selv om dagens regelverk stiller krav til at avlsdyra skal ha tilgang til vagler og andre miljøberikelser, er det fremdeles lite kunnskap om hva dyra faktisk foretrekker selv, skriver Animalia. Derfor vil prosjektet se på ulike utforminger og løsninger for blant annet vagler. I tillegg skal forskerne se på hvordan forskjellige lyskilder påvirker atferd og velferd.

Forskningsprosjektet skal også lage en validert tråputeskala spesielt tilpasset avlsdyra, slik at det skal bli lettere for bønder og veterinærer å vurdere tilstand og iverksette tiltak for å hindre beinhelseproblemer.

Neste artikkel

Leverte den første dyrehelserapporten