Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fra skogsflis til protein

Vil konkurrere med importert soya

Tilgjengelig: Vi har mye biomasse å ta av i Norge, men den er bundet tungt til nedbrytbare og lite tilgjengelige cellulosemolekyler. Utfordringa til Foods of Norway-senteret ved NMBU og direktør Margaret Øverland er å gjøre en større del av disse molekylene tilgjengelige for husdyra våre. Foto: NMBU

– Vi har kommet langt på disse tre årene, men vi trenger mer driv i markedet og det er mye som gjenstår blant annet forskning på helseeffekter og livsløpsanalyser av produksjonen. Vi håper kommersialisering kan bli en realitet før prosjektet tar slutt i 2023, forklarer professor og direktør, Margareth Øverland.

Nå i sommer og høst har Øverland og hennes kolleger ved Foods of Norway-senteret på NMBU, servert gris på Arendalsuka og Dyrsku’n, og sau på Smak Ås, som var fôret opp på råvarer framstilt på ganske revolusjonerende måter.

Norsk biomasse: Norske husdyr spiser rundt 140 000 tonn soya i året gjennom kraftfôret, men disse grisene har blitt fôra fram på gjærprotein fra norsk trebiomasse. Foto: NMBU

– Målet til Foods of Norway er å ta i bruk de biologiske råvarene vi har her i Norge, som biomasse fra skogen og havet, og gjøre dem om til fôr som vi kan bruke til produksjon av kylling, gris og laks, og etter hvert til melkekyr, sau og geit. Vi har med oss en rekke industripartnere, forskere, professorer og stipendiater fra tre forskjellige institutt her på NMBU. Vi har kompetanse fra hele verdikjeden, og det er helt unikt, til og med i verdenssammenheng, mener hun.

HELT NYE ENZYMER

Norge importerer i dag i underkant av 800 000 tonn soya. 140 000 tonn går til kraftfôr til husdyra, og resten går til laksen. Denne importen er et naturlig sted å starte om samfunnsoppdraget er å gjøre oss mer selvforsynte med proteinråvarer. Og proteinet i kraftfôret til grisen Øverland har servert i høst, hadde sitt opphav i norsk biomasse.

– Skogen er den aller største biologiske ressursen og representerer en stor mulighet for økt verdiskaping. Vi jobber med Borregaard i Sarpsborg, som har utviklet en teknologi for å spalte treflis i cellulose, lignin og hemicellulose. Ligninet blir skilt ut og brukes som råstoff i andre prosesser, så vi sitter igjen med cellulose og hemicellulose, sier Øverland.

Sukkersøtt: Cellulose og hemicellulose er ekstremt tøffe molekyler, som er vanskelige å splitte opp i sine enkeltbestanddeler. Men forskere ved NMBU har utviklet helt nye enzymer som effektivt bryter dem ned til sukkermolekyler. Foto: NMBU
Annonse

Cellulose er den vanligste organiske forbindelsen på jorda og er egentlig bygd opp av lange rekker med sukkermolekyler, men de er ekstremt hardføre molekyler og veldig vanskelige å bryte ned. Fra de første trærne som brukte lignin og cellulose i celleveggene dukket opp for 430 millioner år siden, til bakterier som klarte å bryte det ned, tok det 90 millioner år, og det er disse unedbrutte trærne vi graver opp i form av kull i dag.

– Cellulose og hemicellulose er veldig vanskelig å håndtere, men vi har utviklet nye enzymer som effektivt bryter dem ned til forskjellige typer sukkermolekyler. Vi er faktisk best i verden, mener professoren.

MÅ SKALERES OPP

Denne sukkersøte sirupen puttes oppi en bioreaktor, der den tilsettes biprodukter fra kylling og enkelte stammer av gjær.

– Gjæren vokser godt på disse fermenteringsmedia, og når næringsstoffene er oppbrukt, høster vi gjæren, vasker, sentrifugerer og tørker den, før vi sitter igjen med en høyverdig proteinråvare som kan brukes i kraftfôret til husdyra våre, forklarer Øverland.

Skala: Hittil har produksjonen av gjærprotein foregått i relativt små 30-litersbeholdere på Ås, men nå skal de skalere opp produksjonen hos Borregaard i Sarpsborg. Foto: NMBU

Hittil har det meste foregått i relativt liten skala, med bioreaktorer på opp til 30 liter, men når Borregaard kjører i gang sitt industrianlegg, er det bioreaktorer som både er 10 og 100 ganger større.

– Det er veldig mye som skjer langs verdikjeden. Vi må optimalisere alle ledd for å få det kostnadseffektivt hele veien, fra trevirke til det blir fôr, og hvordan fôret påvirker dyra, forklarer Øverland.

Hele saken står på trykk i Norsk Landbruk nummer 18. Abonnerer du ikke på Norsk Landbruk i dag kan du kjøpe abonnement her.

EDIT 06.12.2018: I en tidligere versjon av denne artikkelen kunne det fremstå som FON-råvarer er tilgjengelig i kraftfôr i dag, men det er de ikke enda.

Neste artikkel

Nå blir kraftfôrråvarene billigere