Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter kollaps i ullnæringa

Det ble uttrykt stor bekymring for framtida for norsk ull, og lønnsomheten på bunnlinja, da fagfolk og næringsliv samlet seg til Ulldagen 2022.

MANGE KOM: Det var stor interesse for både live saueklipping, og det øvrige programmet på Ulldagen 2022.
MANGE KOM: Det var stor interesse for både live saueklipping, og det øvrige programmet på Ulldagen 2022.

Det var nesten fullsatt sal i lokalene til Næringslivets Hovedorganisasjon, da representanter for alle ledd i ullnæringa var kommet for å delta på Ulldagen 2022. Fagdagen arrangeres årlig av Norsk Industri, i samarbeid med Norilia, og i år var det en god miks av representanter fra forskning og næringsliv som holdt foredrag, med både faglig og politisk påfyll, produktpresentasjoner, og praktisk demonstrasjon av saueklipping.

ULL KOMMER DÅRLIG UT I MERKEORDNING

Under overskriften “Framtidsutsikter for ull” var Ingun Grimstad Klepp, forsker for klær og bærekraft ved OsloMet, først ut. Hun snakket om sin bekymring for at EUs forslag for miljødokumentasjon for tekstiler, gjør at fossile tekstiler kommer ut som mer bærekraftige og miljøvennlige enn naturprodukter, som ull.

– Slik det ligger an nå, vil merkeordningen peke på plast som det mest bærekraftige materialvalget for klær. Da har de blant annet ikke sett på mikroplastforsøpling som en faktor, sa Grimstad Klepp frustrert.

Hun ønsker at hele ordningen vrakes.

– Mange vil heller ha en justering, som tar hensyn til flere faktorer ved produksjon og bruk av de ulike tekstilene, men jeg mener det er for komplekst å sammenligne miljøbelastningene. Derfor vil jeg skrote merkeordningen, og heller flytte fokuset over på at produsenter må lage holdbare plagg av god kvalitet, mens forbruker må kjøpe mindre, og bruke klærne lengre, sa hun.

URETTFERDIG: Ingun Grimstad Klepp er oppgitt over at merkeordninger for tekstil, kan ramme naturprodukter som ull, hardt. Foto: Tone Skårdal Tobiasson
URETTFERDIG: Ingun Grimstad Klepp er oppgitt over at merkeordninger for tekstil, kan ramme naturprodukter som ull, hardt. Foto: Tone Skårdal Tobiasson

DÅRLIG LØNNSOMHET TRUER NORSK ULL

Arnstein Digernes, daglig leder for Rauma Ullvarefabrikk, uttrykte stor bekymring for tilgangen til norsk ull av god kvalitet.

– Produksjon av norsk ull står i fare for å kollapse uten tiltak. Innen overskuelig framtid vil vi ikke ha tilstrekkelige mengder norsk ull som industriråstoff, og det oppleves dramatisk for oss som har basert oss på norsk ull, sa Digernes.

Han trekker fram den dårlige lønnsomheten for sauebøndene som produserer ulla, som den største utfordringen.

– Tilskuddet bonden får for ulla er langt lavere nå enn da ullordningen blei laga, og mange nedprioriterer klipp og levering av ull. Dersom vilkårene for den norske bonden ikke bedres, frykter jeg vi må hente mer ull fra andre siden av jordkloden, påpekte han.

Digernes mener samtidig at det ikke er rom for å hente ut mer fra markedet, for å bedre lønnsomheten på bunnlinja.

– Vi operer i et internasjonalt marked, og er helt avhengige av å prise norsk ull deretter. Derfor er det hovedsakelig gjennom tilskudd, at bondens betingelser kan bedres, mener han.

UROLIG: Daglig leder i Rauma ullvarefabrikk, Arnstein Digernes, er svært bekymret for framtida for norsk ull, og mener tilskuddene må økes.
UROLIG: Daglig leder i Rauma ullvarefabrikk, Arnstein Digernes, er svært bekymret for framtida for norsk ull, og mener tilskuddene må økes.
Annonse

BEGRENSET HANDLINGSROM

Også stortringsrepresentant og medlem i Næringskomiteen, Jenny Klinge, deltok på fagdagen, og kunne fortelle at det finnes at det ikke er helt enkelt å øke de statlige subsidiene til ullproduksjon.

– Problemet er rett og slett EØS-avtalen, som begrenser hvor mye statsstøtte vi kan gi til norsk ull. Av en eller annen grunn omfattes ikke ull av avtalen for landbruksprodukter, slik sauekjøtt gjør, og derfor får vi kun fortsette de tilskuddordningene for ull, som allerede fantes da EØS-avtalen blei inngått, forklarer Klinge.

Det gjør blant annet at det er krevende å gjeninnføre tilskudd for hvit, frasortert ull i klasse H2.

– Det er lite populært internasjonalt at vi subsidierer ullproduksjonen, så det er en vanskelig politisk øvelse å bedre tilskuddsordningene, sier hun.

Klinge mener imidlertid at det burde gå an å gi bøndene en bedre pris på ulla, utenom økte tilskudd.

– Så stor etterspørsel som det er etter norsk ull, burde det være rom for å hente mer lønnsomhet til bunnlinja fra markedet. Det er jo både i norske bønder, og industriens interesse at vi sikrer produksjonen av norsk kvalitetsull, avslutter hun.

FOKUS PÅ ULL: Stortingrepresentant Jenny Klinge opplever at ull lett blir nedprioritert, men ønsker å være en som fremmer norsk ullproduksjon i landbrukspolitikken.
FOKUS PÅ ULL: Stortingrepresentant Jenny Klinge opplever at ull lett blir nedprioritert, men ønsker å være en som fremmer norsk ullproduksjon i landbrukspolitikken.

EKSOTISK INNSLAG MIDT I BYEN

Det var heldigvis ikke bare alvor og prat da Ulldagen gikk av stabelen. Dagens praktiske innslag var av saueklipper Ruth Jane Rossevatn fra Nortura Klyppeteam, som kom for å fortelle om, og demonstrere, saueklipping. Den unge klipperen fra Kvinesdal er selv sauebonde, har klippa sau siden 2017, og klipper rundt 10 000 dyr i året.

Det er ikke helt hverdagskost å se hverken sau eller saueklipping i aksjon midt på Majorstua i Oslo, og utfra tilskuernes respons på seansen, var det nok også litt eksotisk for mange. Da Norilias Marion Tviland, etter oppvisningen, spurte salen om hvor mange som hadde sett saueklipping for første gang, rakk godt over halvparten av de frammøtte opp en hånd.

KYNDIG: Bonde og saueklipper Ruth Jane Rossevatn demonstrerte frisering av fire søyer, foran skuelystne deltagere på Ulldagen. Mange så klipping for aller første gang.
KYNDIG: Bonde og saueklipper Ruth Jane Rossevatn demonstrerte frisering av fire søyer, foran skuelystne deltagere på Ulldagen. Mange så klipping for aller første gang.

Neste artikkel

Snart klippet og klart