Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fulltegnet storfe-kongress inspirerte over 600

Samlet over 600 fremoverlente produsenter og rådgivere til Storfe 2019

Kjøttets tid er ikke forbi, skal vi tro oppmøte på storfe-kongressen Storfe 2019.

Onsdag og torsdag denne uka var produsenter og rådgiver samlet til årets kanskje viktigste fagsamling inne storfeproduksjon. Storfe 2019 er et samarbeid mellom Felleskjøpet, Geno, Norsk Landbruksrådgiving (NLR), Nortura, Tine og Tyr.

– Vi er veldig fornøyde med programmet dette året. At over halvparten av deltakerne faktisk er landbruksrådgivere, sier noe om det faglige nivået på foredrag og foredragsholdere, sier kommunikasjonsrådgiver Jan Ferstad i Norsk Landbruksrådgiving.

Spesialiserte foredrag

Foruten noe fellesprogram om politikk og marked, har deltakerne hatt mulighet til å velge fra de paralelle foredragene som er relevant for sin drift. Med tema som «bedre slakteutbytte på melkebruket», «Gi kalven en god start» og «optimal fôring av ammekviger fra 6-24 mnd» var det mildt sagt mulighet til å spesialisere seg.

– Hva har du lært på storfe 2019, som du tar med deg tilbake i drifta di?

Sarah Aronsen.
Sarah Aronsen.

Sarah Aronsen, Overhalla, driver melkebruk på 100 tonn kvote.

– Jeg ble veldig inspirert av foredraget med Christian Manser, som fortalte om dyrevelferdsystemet de har i Sveits. Ellers har jeg vært på flere foredrag om avl og kvigeoppdrett. Der var det mye konkrete tall og råd vi kan ta med oss tilbake i egen drift.

Mikal Unnerud
Mikal Unnerud
Annonse

Mikal Unnerud, Saltnes i Råde, driver ammekuproduksjon på 14 mordyr.

– Jeg har drevet med ammeku i et par år og nå er det stopp. Jeg har rett og slett ikke hus til å utvide produksjonen. Skal jeg utvide produksjonen må jeg bygge. jeg er på Storfe 2019 for å bli inspirert. Da er det viktig å tenke økonomi. Det er jo bakgrunn for alt vi produsenter gjør.

Anne Merete H. Lines
Anne Merete H. Lines

Anne Merete H. Lines, Fosen i Åfjord, driver melkebruk på omtrent 260 tonn kvote.

– Denne konferansen er et deilig avbrekk fra arbeidet i hverdagen. Jeg har blitt veldig inspirert av foredraget til Christian Manser fra Sveits som snakket om kusignaler og at vi må åpne opp fjøsene våre. Både for at kua skal ha lys og luft, men også for at forbrukerne skal kunne se dyra våre. Jeg er i ferd med å tegne et påbygg til fjøset, som er tiltenkt kalvene og som skal bedre utlast til dyrebilen. Med Manser sine tanker om lys og luft er jeg nå veldig nysgjerrig på hvordan tegningene til tilbygget blir. Kanskje må jeg inn og endre på noe?

Gunn Engen.
Gunn Engen.

Gunn Engen, Tylldalen i Tynset, driver melkeproduksjon på 250 tonn og ammeku med omtrent 20 mordyr.

– Det har vært så mange interessante tema, at det har vært vanskelig å velge. Siden jeg driver med både melk og ammeku, er det mye på programmet som er relevant for meg. Men det er kanskje spesielt helse og smittevern som har engasjert meg mest. Det jeg kanskje savnet litt om var hvordan man tenker smittevern på utmarksbeite. Vi har dyra våre i utmark, og der er det naturligvis kontakt med andre besetninger.

Knut Thujord
Knut Thujord

Knut Thujord, husdyransvarlig på Bastøy fengsel, ammekuproduksjon med 15 mordyr.

Jeg har lært mye om riktig fôring av ammekua. Jeg har bakgrunn fra melkeproduksjon tidligere, og ser at ammekyrne våre kanskje er litt feite. Det jeg tar med meg tilbake til produksjonen, er denne årssyklusen med fôring. At kua har ulikt næringsbehov gjennom året.

Neste artikkel

Tilrår å søke erstatning frå forsikringa