Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Genmutasjon på ku reduserer fruktbarheten

Avlsforskere i Geno oppdaget i fjor en ny recessiv genvariant, som øker risikoen for tidlig embryodød og omløp.

FATALT: Genmutasjonen BTA8H gjør at kalven dør i fosterstadiet hvis den har arvet varianten fra både mor og far. Illustrasjonsbilde: Solveig Goplen/GENO
FATALT: Genmutasjonen BTA8H gjør at kalven dør i fosterstadiet hvis den har arvet varianten fra både mor og far. Illustrasjonsbilde: Solveig Goplen/GENO

Høsten 2020 oppdaget avlsforskerne Arne Gjuvsland og Janez Jenko i Geno en genmutasjon i NRF som øker risikoen for tidlig embryodød og omløp. Mutasjonen, som har fått navnet BTA8H, sitter på kromosom nummer åtte og virker omtrent på samme måte som en tidligere kjent mutasjon, som gir kasting og seint omløp.

– Vi kan spore mutasjonen like langt tilbake som vi har genotypedata, så dette er ikke noen ny mutasjon, men sannsynligvis noe som har sirkulert i NRF siden 70- eller 80-tallet, forteller Håvard Tajet, som er leder for forskning, utvikling og implementering i Geno.

Det er ny teknologi og den omfattende genomkartlegginga som har foregått på NRF i de seinere åra, som gjør at slike genmutasjoner og virkningene av dem nå blir avdekket.

MUTASJONEN ER RECESSIV, noe som betyr at virkningen av mutasjonen ikke slår ut, med mindre et dyr får varianten fra både mor og far. Hvis det skjer, kan det imidlertid virke som det er nær 100 prosent fatalitet allerede i fosterstadiet, og derfor finnes det ingen voksne kyr som er homozygote, som vil si at de har to varianter av genet.

Likevel vil ikke genvarianten ha noen stor betydning for fruktbarheten i besetninga, så lenge ei ku som har mutasjonen, ikke bedekkes med en okse som også har det.

– Fordelen når vi nå kjenner til dette, er at vi kan genteste dyra og bruke kunnskapen aktivt i avlsplanlegginga, slik at vi helt unngår problemet, sier Tajet.

Annonse

HELDIGVIS er det en forholdsvis lav frekvens av denne genvarianten i norske kyr. Tajet anslår at det er omtrent seks prosent av NRF-populasjonen som er bærere.

-- Det betyr at det ikke er så fryktelig mange tilfeller av fosterdød som skyldes denne mutasjonen, så selv om vi får frekvensen ned på null, er det bare noen få omløp vi ville ha unngått, sier han.

Selv om det derfor kan virke nesten ubetydelig, forklarer han at funnet må ses i sammenheng med andre, lignende genvarianter som påvirker fruktbarheten, fordi summen av disse kan ha stor betydning for fruktbarheten i besetningene.

– Hver for seg er det ganske udramatisk og betyr lite, men jeg vil sterkt oppfordre bøndene til å genteste dyra sine, slik at de får en oversikt over nettopp slike mutasjoner. Man trenger ikke å slakte ut dyr fordi de har denne genvarianten, men ved å bruke Genos avlsplan, kan man sikre seg mot uheldige kombinasjoner og redusert fruktbarhet, forteller han.

Neste artikkel

Lykkes med høy norskandel