Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Helt ulike okser fikk samme slakteklasse

Kjøttprodusent Matheas Amb har ikke tillit til det nye klassifiseringssystemet.

Samme klasse: Kjøttprodusent Matheas Amb synes ikke det gir mening at både oksen til venstre og den hvite okse til høyre havner i klasse R+.  Foto: Privat
Samme klasse: Kjøttprodusent Matheas Amb synes ikke det gir mening at både oksen til venstre og den hvite okse til høyre havner i klasse R+. Foto: Privat

Matheas Amb er ammekuprodusent med tunge raser, limousin og charolais. Han hadde hørt en god del misnøye i ammekumiljøet om konsekvensene av det nye klassifiseringssystemet, så han var spent på hvordan omlegging til objektiv klassifisering med lengdemåling ville slå ut for ham.

Skuffende oppgjør

På denne tida i fjor leverte Amb 44 okser. Gjennomsnittlig slaktevekt var 396 kilo, gjennomsnittlig slakteklasse var U- og han fikk ikke fetttrekk.

Fordi dyra som skulle leveres i år hadde fått mer intensiv fôring enn gjengen som ble slakta i fjor, forventa Amb minst like gode resultater som året før. Skuffelsen var desto større da oppgjøret fra slakteriet kom.

Han fikk ikke fettrekk og oksene veide i snitt 411 kilo, men de endte i snitt i slakteklasse R+. Forskjellen på R+ og U- utgjør 1,50 kroner per kilo i avregningspris og to kroner i kvalitetstillegg per kilo, så det er snakk om store summer for gårdbrukeren fra Brøttum.

– Jeg skjønner at prisen vi får skal gjenspeile hvor stor del av slaktet som kan utnyttes, men jeg skjønner ikke at slaktene jeg leverte i år skal være mindre attraktive for slakteriet enn slaktene jeg leverte i fjor, sier Amb.

Passer best på NRF

Etter å ha levert to lass med okser som er blitt bedømt etter det nye systemet kjenner han seg ikke trygg på at systemet er godt nok tilpasset kjøttfe.

–Animalia sier at det nye systemet er blitt testa i årevis, men de aller fleste slakta er NRF, så det er nok for NRF logaritmene stemmer best. Innenfor hver rase på kjøttfe er det så store variasjoner at det er vanskeligere å lage en modell som treffer godt, sier Amb.

Veide alle dyra

Da Matheas Amb leverte tjue dyr for noen uker siden veide han alle dyra kvelden før de reiste til slakteriet, slik at han kunne regne ut slakteprosenten på dyra da oppgjøret fra slakteriet kom. Da oppgjøret kom viste det seg at oksene med den dårligste og den beste slakteprosenten begge havna i R+.

–Den ene hadde slakteprosent på 52 og den andre på over 60. Den ene forventet jeg at ville klassifisere seg dårlig, mens den andre forventa jeg at ville klassifisere seg bra. At begge endte opp som R+ mener jeg viser at systemet ikke fungerer på kjøttfe, sier Amb.

Forskjellige okser, samme klasse

Vi ringer til klassifiseringssjef i Animalia, Morten Røe, for å få han til å forklare hvorfor to okser, som ser så ulike ut på bilder, kan bli klassifisert likt.

Røe tar først for seg den hvite oksen. Slaktevekta på denne oksen var 421,4 kilo og lengden 222 centimeter.

– Vi regner ut en såkalt K-faktor, som er et forholdstall mellom vekt og lengde på dyret. Jo høyere dette tallet er, jo mer kjøtt er det på skrotten. Denne oksen kommer ut med en K-faktor på 38,5, som er et lavt tall og tilsvarer klasse O+. Hovedårsaken til at K-faktoren er blitt så lav på dette, er at vekta på dyret er for lav i forhold til lengden til tross for at det er over 400 kg.

På tross av at K-faktoren tilsier at slaktet skulle fått klasse 0+, endte det opp i klasse R+. Hvordan forklarer du dette?

–Det er ikke bare K-faktoren som teller. Basert på 160 000 lengdemålinger foretatt på norske slakterier har Animalia utviklet en formel som forteller hvilken klasse dyret skal ende i. For å kunne benytte formelen må man i tillegg til K-faktor, ha opplysninger om dyrets rasemessige avstamning, fordi rasemessig opphav og slaktekvalitet henger tett sammen.

Så dette slaktet oppnår høyere klasse på grunn av raseregistreringen?

– Ja

I dette tilfelle mener Røe imidlertid at klassifisørene burde ha overprøvd systemet.

Annonse

–Animalia har en database med bilder av storfeslaktene i Norge. Vi mener ut fra bildet at dette dyret/slaktet har samme preg som et NRF-slakt og stiller oss svært tvilende til om at raseregistreringen på dette dyret er riktig. Klassifisørene i Norge har muligheter for å dømme slakt med såkalt «utypisk rase». Det betyr at slaktene «mister» rasetillegget i beregningen av klasse. Vi mener at dette burde ha skjedd i dette tilfellet, sier klassifiseringssjefen.

Okser fra Staur

Matheas Amb blir frustrert når han hører at Animala mener raseregistreringen kan være feil.

– Moren til denne kalven er reinrasa kjøttfe og vi har brukt bare limousin- og charolais-okser siden 80-tallet. Jeg er helt enig i at denne kalven er rar og avvikende, men slike kalver dukker opp fra tid til annen. At den ble klassifisert til R+ mener jeg beviser at systemet ikke tar hensyn til avvik i begge retninger, sier kjøttprodusenten.

Melkerase trekker ned

Det er tid for å analysere den brune oksen. Slaktevekta på denne oksen var 401,6 kilo og lengden var 206 centimeter.

– Denne oksen er omtrent like tung som den andre oksen, men den er nesten tjue centimeter kortere, altså er den mye mer kompakt. K-faktoren er på nesten 46. Ser man på hele skrotten er det altså mye mer kjøtt på denne enn på den forrige, forklarer Røe.

K-faktoren er altså mye høyere på den ene enn på den andre oksen, men også denne havner i R+. Hvordan forklarer du det?

– Hadde den blitt klassifisert manuelt hadde den muligens blitt klassifisert til U-, men fordi den er 25 prosent melkerase ender den opp i R+, forklarer Røe.

Denne forklaringen beroliger ikke Matheas Amb.

– Det gir ikke mening at den skal få lavere klasse fordi den har noe melkerase i genetikken. Veldig mange ammekyr i Norge er i utgangspunktet krysninger som stammer fra NRF. Slike krysninger gir mye melk og gode avkom. Det har vært mye snakk om at trerasekrysninger, hvor et mordyr som er blanding av NRF og limousin og som insemineres med tung rase, gir det beste avkommet. Som produsent er jeg blitt fortalt at en slik blanding er svært attraktiv på grunn av hetereosiseffekten. Det er overhodet ikke blitt kommunisert at slike krysningsdyr vil bli straffet i det nye systemet, sier kjøttprodusenten.

NRF-krysning: Matheas Amb har flere mordyr med NRF-blod i årene. Slike krysninger er svært gode mordyr og får fine avkom hvis de insemineres med tung rase. - Men de blir selvsagt mindre attraktive hvis avkommene systematisk diskrimineres på slakteriet, sier kjøttprodusenten. Foto: Marit Glærum.
NRF-krysning: Matheas Amb har flere mordyr med NRF-blod i årene. Slike krysninger er svært gode mordyr og får fine avkom hvis de insemineres med tung rase. - Men de blir selvsagt mindre attraktive hvis avkommene systematisk diskrimineres på slakteriet, sier kjøttprodusenten. Foto: Marit Glærum.

Empati for slaktet

Røe har brukt mange timer den siste tida på å forklare det nye systemet for skuffa produsenter.

– At en produsent kommer dårligere ut av det etter at den nye klassifiseringsmetoden ble tatt i bruk, kan like gjerne bety at slaktene hans ble for “snilt” bedømt da klassifisørene foretok en ren visuell bedømming, sier Røe, som presiserer at klassifisørene har gjort dette i beste mening.

– Både modellene og mennesker er best til å bedømme de slaktene det er flest av, altså 0 og O+. Det er vanskeligere både for modellene og mennesker å klassifisere slakt som er helt i enden av skalaen, men det er sannsynlig at et menneske har mer empati for slaktet og produsenten enn en datamodell har, sier Røe.

Ikke hugget i stein

Klassifiseringssjefen legger til at formelen som er lagt til grunn i det nye systemet ikke er hugget i stein.

– Vi ser at det er færre dyr i de høyeste klassene etter at vi la om til denne klassifiseringsmetoden. Vi ser også at angus, hereford og charolais har gått litt opp i klasse i gjennomsnitt, mens limousin i snitt har gått litt ned, sier Røe.

Han forklarer at det å tilpasse utregningsmodellene slik at kartet stemmer best mulig med terrenget er en kontinuerlig prosess.

– Vi er i dialog med slakterier og produsenter og alle kan klage hvis de er misfornøyd med klassifiseringen. Vi tar bilder av alle slakt, så hvis noen er misfornøyd, ser vi på det på nytt. Hvis det viser seg at modellene våre undervurderer en bestemt type slakt, er vi åpne for å utvikle modellene, sier Røe.

Neste artikkel

Tyr lanserer kjønnsseparerte hann-celler på kjøttfe