Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Gris i solnedgang er ikke nødvendigvis god dyrevelferd

Men krevende å få folk flest til å forstå at også intensiv svineproduksjon kan være god dyrevelferd, sier fagsjef for svin i Nortura, Odd Magne Karlsen.

Dyrevelferd stod på dagsorden da landbrukets organisasjoner inviterte til innovasjonscamp nylig og blant innlederne var fagsjef for svin i Nortura, Odd Magne Karlsen. Han snakket om utfordringene med å få folk flest og næringa til å enes om gode kriterier for dyrevelferd.

– For å sette det på spissen, kan man si at folk flest tenker at en gris har god dyrevelferd hvis den kan avbildes i siluett i solnedgang, men på slike bilder kan man ikke se om grisen er verken mett eller frisk. For mange forbrukere er utegris selve definisjonen på god dyrevelferd, fordi forbrukerne ofte setter et naturlig liv veldig høyt, men for oss som vet hvor mye arbeid som ligger bak å få en svinehelse i verdensklasse, er ikke frilandsgris bare positivt. Det er helt essensielt at vi klarer å ta vare på den helsestatusen vi har opparbeidet, og frilandsgris kan være en trussel mot dette, sier Karlsen.

Les også: Lam med slaktevekt på fire kilo er ikke greit

Naturlig liv versus teknologi

Nortura har selv laget en dyrevelferdskala på sine produkter, hvor EU-gris er nederst, norsk gris er hakket bedre, Gilde Edelgris er på søvplass, mens frilandsgris troner på toppen.

– Denne merkinga har vært omdiskutert innad i næringa, blant annet fordi "frilandsgris" er et veldig lite spesifikt begrep. En masse andre kriterer enn muligheten til å være ute må være på plass for at dyrevelferden hos en frilandsgris skal være god, sier Karlsen.

Han problematiskerte videre motsetningene mellom teknologiske løsninger og folk flest sitt syn på at et naturlig liv er det beste for dyra.

– Kanskje kunne vi forbedre dyrevelferden ved å legge inn en chip under huden på dyret, fordi man da kan måle, registrere og dokumentere en masse parametre, men hvis forbrukerne først og fremst synes problemet er at dagens dyrehold er blitt for industrialisert og at bonden har for lite personlig kontakt med dyra, så er det ikke sikkert de blir så imponert over slike teknologiske løsninger, sier Karlsen.

Annonse

– Spørsmålet er hva vi kan gjøre for at folk skal få tiltro til at gris holdt under moderne driftsforhold kan ha god dyrevelferd? Hvordan kan intensive driftsformer også bli sett på som god dyrevelferd? spør Karlsen.

Kontroversielt å skille ku og kalv

Flere foredragsholdere problematiserte hvor krevende det er for folk uten inngående kunnskap å se helheten i dyrevelferden.

– I melkeproduksjon er det blitt satt mye fokus på at ku og kalv skal gå sammen, men dette er bare én av veldig mange faktorer som påvirker dyrevelferden hos ku og kalv. Hadde det kommet et påbud om at ku og kalv måtte gå sammen en periode hadde jeg blitt veldig bekymra, for det ligger ikke til rette for dette mange steder. At bønder eksperimenterer med løsninger som passer i deres driftsopplegg, er veldig bra, men det er ikke så enkelt som at et slikt påbud ville økt dyrevelferden i norsk melkeproduksjon, sier Olav Østerås, som har jobbet med dyrehelse i Tine siden 80-tallet.

Forskning versus følelser

Også, Gorm Sanson, spesialveterinær for dyrevelferd og helse i Felleskjøpet fôrutvikling påpekte hvor vanskelig det kan være å få forbrukerne til å stole på vitenskap framfor følelser.

Han mener et godt eksempel på dette er at egg fra burhøns nå skal ut av butikkene.

– Det er en avgjørelse som ikke først og fremst er basert på forskningsbasert kunnskap om dyrevelferd, men på folks ønske om at dyr skal ha frihet, sier spesialveterinæren.

Neste artikkel

Mot balanse i svinekjøttmarkedet