Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
VÆRVERDI: Morten Munkeby driver med sau på Holme gård i Levanger, sammen med kona Trine. I mange år har han jobbet for å synliggjøre den økonomiske verdien av en god avlsvær.
VÆRVERDI: Morten Munkeby driver med sau på Holme gård i Levanger, sammen med kona Trine. I mange år har han jobbet for å synliggjøre den økonomiske verdien av en god avlsvær.

Hva er din avlsvær verdt?

LEVANGER: Med enkle beregninger synliggjør sauebonde Morten Munkeby hvorfor han ikke har råd til å velge en dårlig avlsvær.

I flere år har Morten Munkeby regnet på hvordan valg av vær påvirker økonomien i saueholdet hans, noe han jevnt og trutt trekker fram i væreringen han er med i, for å synliggjøre hvor viktig det er å bruke gode avlsdyr.

– Med så små marginer vi har i sauenæringa, mener jeg at vi ikke kan ta oss råd til å bruke dårlige værer på søyene, og det har jeg forsøkt å illustrere ved å sette opp et regnestykke, forteller han.

TILVEKSTEN ER VIKTIG

NSG sine grunnpriser for en avkomsgransket vær ligger på 4 200 kroner og øker med 200 kroner for hvert indekspoeng over 115. I tillegg er det vanlig å betale 100 kroner ekstra dersom væren er gentestet. Det betyr at en gentestet vær med indeks på 115, koster 4 300 kroner i innkjøp, mens en vær med indeks på 132 koster 7 700 kroner.

– For mange kan det kanskje virke fristende å kjøpe en rimeligere vær, fordi det er lett å tenke at det ikke spiller så stor rolle, men min påstand er at du kan spare veldig mye penger på å velge en vær med en høyere indeks, sier Munkeby.

Beregningene til Munkeby tar utgangspunkt i de produksjonsegenskapene som har størst betydning for det økonomiske resultatet av drifta, nemlig tilvekst og slaktevekt. Ved å velge en vær med høy indeks for tilvekst, vil man øke sjansen for at også den gjennomsnittlige tilveksten i flokken øker.

– Det er veldig enkelt og egentlig logisk at en vær med høyere forventet tilvekst, i gjennomsnitt vil gi større slaktelam enn en vær med lavere forventet tilvekst. Det betaler seg bedre i den andre enden, sier han.

Annonse
BETALER SEG: Selv om det kan være lett å tenke at det ikke er så stor forskjell på en dyr og en rimelig vær, mener Munkeby at man kan få mye igjen på slakteresultatet, dersom man tør å bruke mer penger på innkjøpet.
BETALER SEG: Selv om det kan være lett å tenke at det ikke er så stor forskjell på en dyr og en rimelig vær, mener Munkeby at man kan få mye igjen på slakteresultatet, dersom man tør å bruke mer penger på innkjøpet.

ILLUSTRERER VÆRENS BETYDNING

Munkebys beregninger tegner et bilde av hvor viktig væren kan være for å forbedre det økonomiske resultatet. Ifølge regnestykket kan de med en besetning på 70 vinterfôra søyer, potensielt tjene nesten 50 000 kroner mer på å velge en vær med forventet slaktetilvekst på 170 gram, mot en annen med forventet tilvekst på 125 gram. For en besetning med 150 vinterfôra sauer, viser samme utregning en potensiell forbedring på over 100 000 kroner.

– Det er selvfølgelig en sterk forenkling av virkeligheten, men jeg mener det illustrerer et viktig poeng. Valg av vær kan potensielt utgjøre en ganske stor forskjell på hvor mye penger man tjener, og i sauenæringa er disse marginene viktige, sier han.

– Etter min oppfatning så er væren halve besetninga, og jeg ser i hvert fall at jeg ikke har råd til å bruke værer med dårlig indeks på tilvekst, avslutter han.

FORSKJELL: Ifølge Munkebys beregninger kan en avlsvær med forventet tilvekst på 170 gram, potensielt gi mer enn 400 kroner i økte inntekter per lam, enn en vær med tilvekst på 125 gram.
FORSKJELL: Ifølge Munkebys beregninger kan en avlsvær med forventet tilvekst på 170 gram, potensielt gi mer enn 400 kroner i økte inntekter per lam, enn en vær med tilvekst på 125 gram.

Dette er en kortversjon av en sak som står på trykk i Norsk Landbruk nummer 18/2021. Saken kan leses i sin helhet i linken under:

Neste artikkel

Oppdrag: Lag den beste biffen i verda