Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvor mye raper sauen egentlig på beite?

Det skal forskere fra NIBIO nå finne ut av, for å kunne svare på om drøvtyggere faktisk står for fem prosent av Norges klimagassutslipp

SOMMERENS MOTE: Med gassbeholdere på ryggen, har disse sauene sørget for at forskere ved NIBIO kan beregne hvordan beiting påvirker klimagassutslipp. Foto: There Jægtvik, NIBIO
SOMMERENS MOTE: Med gassbeholdere på ryggen, har disse sauene sørget for at forskere ved NIBIO kan beregne hvordan beiting påvirker klimagassutslipp. Foto: There Jægtvik, NIBIO

Når det skal fordeles skyld og skam for klimagassutslipp, anlås det ofte at norske drøvtyggere står for fem prosent av landets totalutslipp. Men hvor kommer dette tallet fra, når ingen egentlig har beregnet hvor mye norsk sau og storfe slipper ut på beite? Dette lurte forskere fra NIBIO på, da de i sommer startet opp med å måle hvor mye klimagass sauer på innmark faktisk slipper ut.

Hittil har slike målinger stort sett foregått på dyr som står på innefôring, men siden sauene går ute på beite en del av året, er det vel så interessant å se på hvordan beiting påvirker utslippene, skriver NIBIO.

Ifølge NIBIO-forsker og leder for metanmålingsprosjektet, Vibeke Lund, er utslippsanslagene vi bruker i Norge i dag, i hovedsak basert på tall og modeller fra utlandet.

– Per i dag har vi få, eller egentlig ingen data, som viser hvor mye klimagasser norske husdyr slipper ut når de går på beite. Det kan godt hende de utslippsfaktorene vi bruker i modellene i dag er riktige, men det vet vi faktisk ikke, sier hun i pressemeldingen.

I LØPET AV SOMMEREN har 16 søyer, ved NIBIO Tjøtta, blitt utstyrt med gassbeholdere på ryggen. Fra beholderen har det gått en slange fram til sauens nese, som samler opp klimagasser som sauen slipper ut gjennom pust og rap.

Annonse

For å måle gassutslippene har hver sau en bolus i magen, som slipper ut en kjent mengde av gassen SF6 (svovelheksafluorid). Dette er nødvendig for at forskerne kan kontrollere hvor stor andel av det kjente SF6-utslippet som fanges opp av gassbeholderen på sauens rygg.

– Hvis vi for eksempel ser at 70 prosent av sporgassen SF6 fanges opp, antar vi at også 70 prosent av metanutslippet og CO2-utslippet fanges opp. Forholdstallet mellom SF6 og de andre klimagassene brukes til å beregne den totale utslippsmengden av metan og CO2, sier Lind til NIBIO.

BÅDE FØR OG ETTER beiting har forskerne også målt lengden og innhold av tørrstoff og næring i graset der sauene gikk. Slik kan de vurdere hvordan fôropptaket kan ha påvirket utslippene.

– I dette innledende forsøket har vi valgt å la sauene beite på raigras. Siden dette er en monokultur har vi god kontroll på hva dyrene egentlig har spist. Vi vet også at mange sauebønder bruker raigras til sluttfôring av lam om høsten, forklarer Lind.

Neste artikkel

Anslår at sau og storfe kan være klimanøytrale