Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
EL-KONTROLL: – Våre statistikker viser at antall branner i landbruket har gått ned, med stadig flere el-kontroller, sier Therese Hofstad-Nielsen i Fremtind. Hun understreker at el-kontrollene kun kan gjennomføres av sertifiserte kontrollører. Foto: William Robin Walter, Fremtind Forsikring
EL-KONTROLL: – Våre statistikker viser at antall branner i landbruket har gått ned, med stadig flere el-kontroller, sier Therese Hofstad-Nielsen i Fremtind. Hun understreker at el-kontrollene kun kan gjennomføres av sertifiserte kontrollører. Foto: William Robin Walter, Fremtind Forsikring

– Ikke alle avdekkede feil blir rettet opp

– Det er mye å hente på å forebygge skader på elektrisk utstyr i landbruket og ha riktig varslings- og slokkesystem, sier skadeforebygger Therese Hofstad-Nielsen i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.

Hun påpeker at det har blitt stadig større fokus på skadeforebygging i landbruket, og at det nå gjennomføres skreddersydde el-kontroller – gjerne ved bruk av varmesøkende kameraer – på de fleste landbrukseiendommer.

– Mange er flinke til å gjennomføre el-kontroll, men det er en utfordring at ikke alle avdekkede feil, blir rettet opp. Gårdbrukerne må også være klar over at en el-kontroll kun gir et øyeblikksbilde, sier Hofstad-Nielsen.

Elektriske anlegg

I likhet med de fleste andre i forsikringsbransjen, er Fremtind med i Landbrukets Brannvernkomité (LBK). Dette er et samarbeid mellom myndigheter, forsikringsselskaper, installatører av el-anlegg og brannvarslingssystemer, og organisasjonene i landbruket.

– Undersøkelser utført av LBK i 2010, med oppfølging i 2014, viser at elektriske anlegg og elektrisk utstyr står for to av tre branntilløp i landbruksbygg. Det er særlig varmgang i sikringsskap som utløser brann, sier Hofstad-Nielsen.

Hun viser til at det for tida pågår testing av sensorer for montering i sikringsskap i landbruket.

– Hensikten er å gi et varsel på mobiltelefonen om det er unormal temperaturutvikling. Dette erstatter ikke en el-kontroll, men gir bonden mulighet til å følge med på om det oppstår brannfarlige el-feil mellom hver kontroll. Bonden kan dermed ringe en elektriker for utbedring, i stedet for å måtte ringe brannvesenet.

Annonse

Færre dyr dør i brann

Hovedsatsinga til Landbrukets brannvernkomité de siste fem årene har vært å avdekke og utbedre brannfarlige el-feil. Dette arbeidet har åpenbart gitt gode resultater, særlig i fjøs.

– Før denne satsinga i 2014 var det i snitt 30 branner i husdyrbygg. Etter 20 000 el-kontroller var antall branner redusert til tre i 2019, og kun til sammen fire dyr omkom på grunn av brann i husdyrbygg, forteller Hofstad-Nielsen.

Året etter var man nærmere «normalen» da det omkom til sammen 852 husdyr i brann.

– Dette er likevel vesentlig lavere enn de siste ti års gjennomsnitt, som var 6 800 dyreliv i året, men målet er at ingen dyr skal omkomme i brann, sier Hofstad-Nielsen.

Hun forteller at Norge var først i verden, med krav om å sikre husdyr med brannalarm. Nå er det også kommet krav om direkte varsling til mobiltelefon.

Færre boligbranner

Det ble i 2020 registrert 141 branner i driftsbygninger og 140 boligbranner med skade over 100 000 kroner på norske gårdsbruk. Samlet skadeserstatning for branner i bolighus og driftsbygninger var i 2020 på henholdsvis 254 og 198 millioner kroner.

– Vi ser en nedgang i antall skader i landbruket, og da spesielt på boligbranner, sier Hofstad-Nielsen.

I en undersøkelse Respons Analyse har gjennomført for Fremtind, oppgir én av tre bønder at de har behov for å oppgradere brannsikkerheten.

– Mange har behov for å oppgradere både varslingssystemet, det elektriske anlegget og slukningsutstyret. Vi anbefaler alle å gjennomføre el-kontroll med termofotografering, som avdekker feil som er under utvikling. Det er også viktig å gjennomføre dette i boligen og ikke bare driftsbygningen, avslutter Hofstad-Nielsen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Slik monterer du hovedstrømbryter selv