Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ingen krisehjelp til nyetablerte bønder

På tross av at tørken har gitt dem store utfordringer med fôr, får trolig ikke ammekuprodusentene Kim Viggo Weiby og Hans Johan Grjotheim nyte godt av statens krisepakke. Årsaken er at de ikke kjøpte dyr før i april.

Etterlyser fleksibilitet: Kim Viggo Weiby og Hans Johan Grjotheim frykter de ikke vil se noe til krisepakka etter årets tørkesommer, fordi de ikke fikk de første dyra før i mai. Foto: Privat.

Oppstartsesongen ble tøffere enn ammekuprodusentene Kim Viggo Weiby og Hans Johan Grjotheim i Enebakkneset i Fet i Akershus hadde sett for seg. Med fjøsbygging, innkjøp av besetning og fôrkrise, har det vært nok å tenke på for de nyetablerte bøndene.

Telledato 1.mars

Krisepakka, som bondeorganisasjonene og staten ble enige om i slutten av august, tar utgangspunkt i de dyra man hadde 1.mars. På den datoen hadde ikke Weiby og Grjotheim dyr enda. De kjøpte sine første åtte herefordkuer med kalver i april, og disse ankom gården i Fet i Akershus i mai. I løpet av sommeren kom ytterligere seks kyr med kalv, og ved beiteinnsett kommer enda en gjeng. Totalt blir det 24 kyr i fjøset i vinter.

Andreslåtten tørka bort

De ferske bøndene visste allerede før sommeren at de ville ha et visst underskudd av grovfôr, men tørkesommeren gjorde fôrsituasjonen mye tøffere enn antatt.

– Vi hadde ikke så store areal som lå i eng. Vi har sådd en del gjenlegg, som for øvrig måtte sås på nytt på grunn av tørken. Tanken var uansett å fôre en del med halm i vinter og satse på en lang beitesesong, forteller Weiby.

Førsteslåtten viste seg å bli omtrent halvparten av normal avling.

– Nå skal det sies at fôret er veldig tørt, så jeg tror det er mye fôr i hver rundball. Uansett er det betydelig lavere avling enn et normalår. Andreslåtten tørket rett og slett bort, men vi klarte å få skrapet sammen til noen firkantballer med høy til kalvene. Tredjeslåtten så lenge ut til å komme greit, men det har stagnert. Det virker som det rett og slett fortsatt er for tørt, til tross for at det har kommet noe regn. Vi har kjørt halm fra nærområder og i nabokommuner og skal klare oss greit med ammoniakkbehandlet halm sammen med noe surfôr og kraftfôr gjennom vinteren. Ammekua tåler fint en del halm, sier Weiby.

Annonse

Etterlyser fleksibilitet

Kjøttprodusentene er glad for at Staten kom med en krisepakke og synes Bondelaget og næringa har gjort en god innsats med å dra i land en avtale, men er likevel skuffet over at de selv trolig ikke får ta del i den.

– Det jeg etterlyser er fleksibilitet. Selv om vi ikke hadde dyr 1.mars, så har vi hatt dyr igjennom hele sommeren og vi kan dokumentere når vi fikk dem. Jeg skulle ønske man kunne få bruke dyretelling i oktober i disse tilfellene, for den viser jo reelt hvilke dyr man hadde gjennom sommeren. Når man er i en situasjon der man bygger fjøs, kjøper dyr og samtidig får denne fôrsituasjonen på toppen, blir det ganske heftig. Jeg syns både bondeorganisasjonene og myndighetene burde sørge for at de som er i oppstart ikke kommer så innmari dårlig ut, sier Weiby.

Weiby forteller at landbruksavdelingen i Fet kommune har søkt om dispensasjon til å bruke en annen telledato enn 1.mars i Weiby sitt tilfelle, men Landbruksdirektoratet kan ikke svare på om dispensasjonssøknaden vil bli godkjent.

– Det kan vi ikke svare på. Krisepakken er ikke behandlet av Stortinget enda og regelverket er heller ikke fastsatt, sier seksjonssjef Nils-Einar Eliassen i seksjon for direktetilskudd.

Angrer ikke

På tross av at debutsesongen ble tøffere enn antatt, angrer ikke Weiby på at han ble bonde.

– Vi er i ferd med å legge dette bak oss og er veldig glade for å være i gang som ammekubønder, sier gårdbrukeren.

Neste artikkel

Gjør væren beredt