Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ingen lam på reguleringslager

Lavere produksjon og økning i salget av lammekjøtt gjør at ingen av høstens lam er lagt på reguleringslager.

MER VERDT: Bedret markedssituasjon for lammekjøtt, gir sauebonden bedre betalt. Foto: Kristin Bergo
MER VERDT: Bedret markedssituasjon for lammekjøtt, gir sauebonden bedre betalt. Foto: Kristin Bergo

Fordi mange opplevde at årets beitesesong ikke leverte helt som håpet, blei slaktesesongen for lam, noe forsinket i påvente av sluttfôring. Etterhvert som leveransene tok seg opp utover høsten, blei det imidlertid klart at det ikke var noe å utsette på slaktekvaliteten, tross dårlige beiter. Gode rutiner på sluttfôring og plukkslakting sikrer de gode resultatene, melder Nortura.

Totalt blei det levert nesten 600 000 lam til slakt denne høsten, noe som er en nedgang på i underkant av 30 000 dyr fra 2021. I kilo kjøtt utgjør dette mer enn 600 tonn, sammenlignet med forrige sesong.

I snitt var lammene i slakteklasse R, akkurat som i fjor, med en gjennomsnittlig slaktevekt på 18,66 kilo, og fettgruppe 2+. Troms og Finnmark er fylket som har levert tyngst slakt i år, med en snittvekt på 19,33 kilo

Annonse

Andelen Stjernelam ligger omtrent på nivå med fjoråret, med 90,5 prosent på landsbasis, mens andelen Gourmetlam har gått ned med 4,6 prosent, til 59,7 prosent. Det er Agder som har levert høyest andel Stjernelam, og Innlandet har levert flest Gourmetlam.

Tross en litt treig start på slaktinga, har salget gått ganske bra. Dårlig omsetning i dagligvarekjedene kompenseres med veldig godt salg til industri, skriver Nortura. Totalt gir det et økt salg på åtte prosent.

Med høyere omsetning og 600 tonn lavere tilførsel har det ikke vært behov for å legge lammeskrotter på reguleringslager denne sesongen, noe som fjerner behovet for omsetningsavgift til lagring. Bedret markedssituasjon gjør også at det har vært mulig med en prisøkning på 7 kroner per kilo lam, sammenlignet med fjoråret.

Neste artikkel

Effektiviserte opptil 23 prosent på Rudshøgda