Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kan vi produsere råner?

Norsvin prøver å finne kastreringsfri løsning

At immunkastrering ikke har blitt noe stor suksess mener Norsvin det er flere årsaker til, blant annet usikker virkning av vaksinen, infeksjoner på injeksjonsstedet og høyere frekvens av halesår som følge av råneadferd. Foto: Bente Fredriksen, Animalia.
At immunkastrering ikke har blitt noe stor suksess mener Norsvin det er flere årsaker til, blant annet usikker virkning av vaksinen, infeksjoner på injeksjonsstedet og høyere frekvens av halesår som følge av råneadferd. Foto: Bente Fredriksen, Animalia.

– Det er flere fordeler med å produsere hanngriser fremfor kastrater. Bedre dyrevelferd og reduserte kostnader i produksjonen er viktige argumenter, forklarer forsker i Norsvin Maren van Son.

Det er nå over 10 år siden det skulle ha vært slutt på kirurgisk kastrering av hanngris her til lands, men praksisen har fortsatt fordi det mangler gode nok alternativer.

I snart 20 år har Norsvin forsket på hvordan vi kan slutte med kirurgisk kastrering av hanngris i Norge, forklarer van Son i en video på deres nye nettmagasin.

Hun har jobbet med rånesmak i kjøttet siden 2003 og for to år siden kunne Norsvin endelig ta inn redusert rånesmak i kjøttet som et eget avlsmål.

– I Nederland har Topigs Norsvin klart å redusere nivået av rånesmak i kjøttet med over 50 prosent på sine raser de siste 10 årene, sier van Son.

Annonse

Grunnen til at hanngriser blir kastrert er for å unngå rånesmak på kjøttet som i hovedsak skyldes substansene androstenon og skatol som akkumuleres i fettet etter at rånene har blitt kjønnsmodne.

Men kirurgisk kastrering har vært omstridt i mange år og flere land i EU har innført krav om bedøving under kastrering. I 2018 skulle det egentlig bli forbudt med kirurgisk kastrering av gris i hele EU, men forbudet har ikke blitt innført av samme grunn som i Norge; alternativene blir ikke sett på som gode nok.

Men enkelte land som Tyskland, Frankrike og Nederland har til en viss grad gått bort fra kirurgisk kastrering og sorterer heller ut slakt med for mye rånesmak på slakterilinja. Norsvin skriver imidlertid at det ikke finnes noen objektive, billige og hurtige sorteringsmetoder tilgjengelig for bruk på slaktelinja så de må bruke den subjektive metoden "human nose score" (altså bedømming av lukt fra hver enkelt skrott).

At immunkastrering ikke har blitt noe stor suksess mener Norsvin det er flere årsaker til, blant annet usikker virkning av vaksinen, infeksjoner på injeksjonsstedet og høyere frekvens av halesår som følge av råneadferd.

Neste artikkel

PigBrother igang hos Norsvin