Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kartlegger dobbeltmuskulatur

Flere genvarianter oppdaget.

UNNGÅ: Et ønske om økt kjøttfylde og høy klassifisering av slakt, kan føre til at gener fra dyr som er bærere av genmutasjoner, som kan gi dobbeltmuskulatur, blir tatt inn til landet. Arkivfoto: Norsk Landbruk
UNNGÅ: Et ønske om økt kjøttfylde og høy klassifisering av slakt, kan føre til at gener fra dyr som er bærere av genmutasjoner, som kan gi dobbeltmuskulatur, blir tatt inn til landet. Arkivfoto: Norsk Landbruk

En samlet storfenæring står bak et prosjekt som skal kartlegge omfanget av gener for dobbeltmuskulatur i norske storfebesetninger. Bakgrunnen for prosjektet er en tiltakende interesse for å øke kjøttfylde og oppnå høy klassifisering av slakt, gjennom å ta inn sæd av dyr som er bærere av genmutasjoner som kan gi dobbeltmuskulatur.

Belgisk blå

Begrepet dobbeltmuskulatur assosieres ofte med den omdiskuterte kjøttferasen belgisk blå. Selv om det foreløpig ikke er registrert dyrevelferdsutfordringer i vesentlig grad i den norske storfenæringa som følge av dobbeltmuskulatur, forutsetter bruk av genetikken at det avles på disse egenskapene i andre land. Det forutsetter med andre ord en populasjon som vil ha dyrevelferdsutfordringer på grunn av muskelfylden.

– Prosjektet er fundert på en nullvisjon for de uønskede genvariantene, og økonomiske sanksjoner ved levering av slakt med slike gener vil innføres fra 2025. Nå er resultatene fra første prøvetakingsperiode klare, skriver Animalia på sine sider.

I prosjektet ble det besluttet å teste slakt med K-faktor 50 eller høyere i prøvetakingsperioden i 2021, uavhengig av rase, kategori, vekt og klasser. K-faktor er et forholdstall mellom vekt og lengde, som inngår i klassifiseringslikninga for storfeslakt. Individer med K-faktor 50 eller høyere antas å være den gruppa der det er mest sannsynlig å finne disruptive gener.

Fant gener

Prosjektet mottok prøver fra totalt 23 slakterier, og til sammen 395 prøver fra dyr i besetninger i hele landet ble sendt til analyse. Av disse fikk 48 dyr påvist disruptive gener. Det utgjør tolv prosent av prøvematerialet. Fire ulike disruptive genvarianter ble oppdaget, og det ble funnet i rasene charolais, aberdeen angus, blonde d’ aquitaine, limousin, simmental og krysninger.

– Testkriteriene i første prøvetakingsperiode fanget ikke opp en del av krysningsindividene med mulige disruptive gener, fordi de har lavere K-faktor enn 50. I neste prøveperiode vil den ene prosenten med høyest K-faktor av individer med rasekode krysning, kategori ungokse, morrase holstein, jersey og NRF, inkluderes for å få et enda bedre bilde av utbredelsen av genvariantene, skriver Animalia.

I tillegg fortsetter testinga av individer med K-faktor 50 eller høyere. Samlet betyr utvidelsen av testkriterier at cirka 800 individer vil testes i 2022.

– Produsentene oppfordres til å bruke perioden fram til 2025 på å fase ut de uønskede genvariantene i sine dyrehold. Det er mulig å bestille testing av egen besetning gjennom Storfekjøttkontrollen, skriver de.

UØNSKET: Begrepet dobbeltmuskulatur assosieres ofte med den omdiskuterte kjøttferasen belgisk blå Foto: Prankster/Wikimedia Commons
UØNSKET: Begrepet dobbeltmuskulatur assosieres ofte med den omdiskuterte kjøttferasen belgisk blå Foto: Prankster/Wikimedia Commons

Neste artikkel

God effekt for både velferd og økonomi