Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjenner på ansvaret

Alene på toppen av yorkshire-avlspyramiden

Lukka: Besetninga til Kjell Gunnar Gravningen i Kongsberg har vært lukka siden han starta opp som avlsbesetning på yorkshire i 2005.

– Det er min fordømte plikt å sørge for at purkene får 16 spener, og det ansvaret kjenner jeg en del på. Jeg ønsker å levere fra meg et produkt som ivaretar ønsket til smågrisprodusenten, om å få fram så mange levende smågriser som det er økonomisk og dyreetisk fornuftig, sier Kjell Gunnar Gravningen.

Det er lett å forstå ansvaret han kjenner på for norske smågrisprodusenter. Halvparten av genetikken som utgjør TN70-purka, har passert gjennom ett eneste grisehus i Norge, og det er grisehuset til Kjell Gunnar Gravningen og Ruth-Solveig Drageset Gravningen på gården Lindum i Kongsberg. De kjøper inn genetikk fra nederlandske avlsbesetninger og selekterer fram rundt 100 yorkshire-råner i året, som er fedre til alle TN70-purkene i Norge, Sverige og Finland.

JOBBET MED AVL TIDLIGERE

Kjell Gunnar overtok hjemgården i 2002 og begynte forsiktig med det han kaller for «prøvekjøring» av gris det samme året. Men han fortsatte i jobben som avlskonsulent i Norsvin, og besøkte både formerings- og avlsbesetningene for å foreta unggrismåling og eksteriørbedømming i enda tre år, før han ble heltids svinebonde.

Teller: Antall spener er det viktigste avlsmålet for å få fram purke­emner som evner å ta seg av alle grisungene som kommer til verden. Kjell Gunnar leverer ikke fra seg råner med mindre enn 16 spener.

– Det ble til at jeg bygde et nytt grisehus i 2005, og det ble planlagt som avlsbesetning helt fra starten av. Jobben i Norsvin ga et godt utgangspunkt for å begynne med denne typen svineproduksjon, og jeg tror nesten det var nødvendig òg. Det er ikke en helt normal produksjon vi driver med, forklarer han.

Grisehuset er bygd på en høyde bak gårds­tunet og har utsikt over dalføret og Numedalslågen, som bukter seg ned mot Hvittingfoss og etter hvert Larvik og Skagerak. Rett før jul i 2005 kom de første yorkshire-grisene til gards, men den gangen var de finske. Året etter bytta de til svenske yorkshire- råner, og i 2012 bytta de igjen og fikk inn nederlandsk yorkshire, også kjent som Z-linja, som utgjør 50 prosent av genetikken i ei TN70-purke. Og siden Gravningen importerer genetikk fra Nederland, er det en del spesielle regler som gjelder for deres besetning.

– Vi har det som kalles for karantenestatus, på grunn av at vi tar inn sæddoser fra Nederland. Det vil si at vi ikke har lov til å selge smågriser fra denne besetninga. Vi har kun lov til å levere slakte­griser direkte til slakteriet eller levere råner som skal testes på karantenestasjonen til Norsvin, sier Gravningen.

Annonse

Og det byr på en del overraskende utfordringer. Siden de starta opp i 2005, har antall avvente per kull økt fra mellom ni og ti grisunger, til mellom 11 og 12. Når de så ikke kan selge smågriser, gjør konsesjonsregelverket at de er nødt til å ta ned antall purker.

– Vi har etter hvert fått ganske god plass på purke­sida i grisehuset, fordi vi ikke kan produsere så mange kull som tidligere. Vi har betydelig færre mordyr enn hva vi planla for. Det er veldig synd om konsesjonsregelverket skal være til hinder for genetisk framgang. For det er genetisk framgang som er hovedgrunnen til at vi driver med dette, ikke produksjon av kjøtt, sier Gravningen.

BEDEKKER BEST MULIGE DYR

I tillegg er fjøset i utgangspunktet bygd med noe større rekrutteringsavdeling enn et vanlig kombinertfjøs, slik at det er mulig å rekruttere flere dyr og ha mer genetisk materiale å sortere på.

– Pølsa blir ikke lengre etter at en har startet å skjære i den. Om vi starter med mange dyr, blir det lettere å foreta en seleksjon fram mot bedekking. Målet er å ha nok purker å velge blant, så avvik kan sorteres ut og best mulig dyr bedekkes hver gang, sier Gravningen.

Økning: Da de planla grisehuset i 2005, regnet de med å avvenne mellom åtte og ni smågriser per kull med svensk yorkshire. Nå avvenner de mellom 11 og 12 per kull, noe som gjør at de har blitt nødt til å ta ned antall kull for å holde seg innafor konsesjonsfri grense.

De har nå som mål å ha 150 kull per år, eller mellom 10 og 15 purker per pulje, selv om «pulje» ikke må forstås i tradisjonell forstand. Det vanlige er å ha 3-ukers, 5,5-ukers eller 7-ukers puljedrift. Hos Gravningen er det imidlertid noe annet som setter puljetakten.

– På grunn av at vi importerer sæd, må rånene som skal til Norsvin, stå i karantenefjøs i to omganger, før de kan settes inn i semintjeneste. Det karantenesystemet går på 6-ukers intervall. Men det passer jo ikke med noe puljesystem, så hele opplegget er litt krevende, forklarer Gravningen.

Hele reportasjen står i Norsk Landbruk nummer 10 som kommer uke 24. Abonnerer du ikke på Norsk Landbruk i dag kan du kjøpe abonnement her.

Neste artikkel

SPF ga kutt i klimagassutslipp