Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klart for genomisk seleksjon på sau

I storfe- og svineavlen har de brukt genomisk seleksjon i mange år allerede. Nå er endelig tida inne for at også saueavlen kaster seg inn i framtidas avlsverdiberegning.

NY TID FOR SAUEN: Oppstarten av genomisk seleksjon på sau skal drøftes på samlinga til avlsrådet til Norsk Sau og Geit i juni. Hvis de godkjenner, vil høstens seminværer bli selektert etter genomiske avlsverdier. Foto: Kristin Bergo
NY TID FOR SAUEN: Oppstarten av genomisk seleksjon på sau skal drøftes på samlinga til avlsrådet til Norsk Sau og Geit i juni. Hvis de godkjenner, vil høstens seminværer bli selektert etter genomiske avlsverdier. Foto: Kristin Bergo

Avl I løpet av året vil Norsk Sau og Geit (NSG) ferdigstille et fire år langt prosjekt, som har undersøkt genomet til sauerasen norsk kvit sau (NKS), med tanke på å ta i bruk genomisk seleksjon i avlsarbeidet på rasen. Prosjektet har hatt en økonomisk ramme på 15 millioner kroner, hvorav 7,5 millioner kroner kommer fra BIONÆR-programmet i Norges forskningsråd, og 7,5 millioner kroner er spyttet inn fra Norsk Sau og Geit selv. Det er NSG som eier og leder prosjektet, men forskere fra NMBU og AgResearch i New Zealand har også gitt verdifulle faglige bidrag.

– Siden 2017 har vi analysert genene til totalt 13 000 sauer, som er vår referansepopulasjon for NKS. Tar vi nå en genprøve av en NKS-sau, kan vi sammenligne denne med referansepopulasjonen og deretter beregne genomisk avlsverdi. Dette er sikrere enn de tradisjonelle avlsverdiene, og dermed får vi en raskere avlsframgang, forklarer Thor Blichfeldt, som er avlssjef i NSG.

I tillegg til kartlegginga av sauerasens arvestoffer, har prosjektet utarbeidet et system slik at gjennomføringa av avlsarbeidet, med uttak og innsending av genmateriale, skal gå enklest mulig.

– Vi har tatt i bruk øremerker som bonden selv kan sette i. Merkene stempler ut fire millimeter med vev fra øret til sauen. Vevsprøver er det som gir den beste DNA-kvaliteten, og mest stabilt resultat, forklarer han.

Vevsprøven sendes inn til BioBank AS på Hamar, som utvinner DNA. Dette blir sendt til AgResearch for analyse, og resultatet sendes til NSG, som bruker det i avlsverdiberegningene.

Avlsverdiberegning ved hjelp av genetiske markører kalles ssGBLUP (single-step genomic best unbiased linear prediction), og vil gjøre at man tidlig i dyrets liv kan identifisere de beste avlskandidatene med større sikkerhet, selv før de har rukket å få egne avkom. Det vil gjøre at man raskere vil kunne forbedre den norske populasjonen av NKS.

Annonse

– Hvor stor økning i avlsframgangen vi vil få, vil avhenge av flere faktorer, blant annet hvor mange dyr som det blir tatt ut genprøver av, forteller Blichfeldt til Norsk Landbruk.

Siden DNA-et blant annet skal sendes til New Zealand for analyse, er det klart at arbeidet vil koste en del mer enn den tradisjonelle avlsverdiberegninga. Derfor må det gjøres en vurdering av hvem som skal ta regninga, og hvilke dyr som bør prioriteres i testinga.

– Vi får størst nytte av å ta ut prøver av de yngste dyra, og fortrinnsvis værer. Spørsmålet vil være hvor mange vi skal teste. Jo flere dyr, desto sikrere er vi på å finne de beste kandidatene, men hvis vi bruker mye penger på å genteste mange dyr, blir det mindre penger til andre ting, forklarer han

Disse avveiningene, og tidspunkt for oppstart av genomisk seleksjon på NKS, skal drøftes på samlinga til avlsrådet i NSG i midten av juni. Etter planen vil avlsarbeidet med genomisk seleksjon forhåpentligvis være klart i løpet av juni, slik at høstens seminværer kan bli valgt ut med grunnlag i deres genomiske avlsverdi.

Neste artikkel

Fikk alternativ hjelp i lamminga