Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Komplisert klassifisering av purker

Slaktevekt over 125 kilo sier ikke noe om hvorvidt ei purke har hatt kull eller ikke.

På slakteriet klassifiseres purker kun ut fra vekt og det sier ikke så mye om grisen har hatt en kull smågris eller ikke.

– Tallene, basert på slaktevekt, kommer til å bli feil. Vi har en mistanke om hvor stor andel det er som har hatt kull og som ikke har hatt kull, men vi kan ikke si noe for sikkert, forklarer produsentrådgiver på gris i Furuseth AS, Oscar Brundtland.

18. mars er det frist for høringsuttalelsene når det nye konsesjonsregelverket for svineproduksjon skal utformes. For å begrense produksjon basert på det såkalte engangspurke-systemet, der rekrutteringen av ungpurker skrus opp fra rundt 35 prosent til i ytterste konsekvens 100 prosent, har Landbruksdirektoratet foreslått at vanlige bruksbesetninger ikke skal få lov til å slakte mer enn maks 140 purker per år.

I dag klassifiseres purker kun ut fra slaktevekt. Hvis en gris kommer på slakteriet og har en slaktevekt over 125 kilo blir den automatisk klassifisert som purke helt uavhengig om det bare er en ekstra stor slaktegris, ei ungpurke som ikke har blitt drektig eller det er ei purke som har hatt mange kull.

– Det er mange gris som blir klassifisert som purker i dag som ikke har hatt kull. Det hender til og med det går den andre veien at purker som har hatt ett eller flere kull blir klassifisert som slaktegris om de er under 125 kilo, forklarer Brundtland.

Om direktoratets forslag på 140 slakta purker blir stående vil det bety at hver eneste gris som er over 125 kilo blir tellende på konsesjonen.

Hvis vi regner på en smågrisprodusent med 45 purker i puljen blir det en stram linje å gå på for ikke å komme over 140 slakta purker per år. Med 35 prosent rekruttering skal det være med 16 ungpurker til bedekking i hver pulje. Med 20 prosent ungpurker som ikke blir drektige må det altså slaktes fire ungpurker for hver pulje, i tillegg til 16 purker som har hatt ett kull. Med sju puljer i året blir det ganske nøyaktig 140 slakta purker.

Annonse

– Det er veldig mange besetninger, både kombinert og smågrisbesetninger, som kommer til å komme opp i et grenseland på antall slakta purker. Og siden vi ikke har noe mulighet til å klassifisere purker ut fra noe annet enn vekt kan ikke jeg kan ikke gå god for antall slakta purker opp mot direktoratet, forklarer Brundtland.

Hvis en produsent da har litt dårlig tilslag på bedekking av ungpurker og trenger å slakte ut seks ungpurker som ikke har blitt drektige per pulje i stedet for fire, havner vedkommende på 154 slakta purker per år (6 ungpurker + 16 gammel-purker per pulje x 7 puljer per år) og er med en gang over grensa.

– Ingen har 100 prosent tilslag på bedekkingen i alle puljer så en må over-bedekke for å få rett antall drektige purker til hver pulje. Det sitter veldig langt inne for folk å slake drektige ungpurker. Jeg har vanskelig å for å se at det er tatt høyde for rekrutteringsbehovet i foreslått modell, sier, sier Brundtland.

Vektgrensa på 125 kilo er en enkel og effektiv måte å grovsortere slakt på, men det er altså en heller dårlig måte å juridisk avgjøre hvilken gris som har hatt ett kull og hvilken gris om ikke har hatt kull.

– Det er ikke aktuelt for slakteriet å sette på ressurser på slaktelinja for å gå gjennom alle gris over 125 kilo for å finne ut hvem som har hatt ett kull og hvilke som ikke har hatt kull. Til det er marginene alt for små. Det ville ha vært en enorm arbeidsoppgave der vi måtte ha sjekka fødselskanalen på purkene eller noe sånt. Såvidt jeg veit er vi ikke blitt spurt om å foreta noe sånn sjekk, eller om det er praktisk mulig for slakteriene å gjøre det, forklarer Brundtland.

Neste artikkel

Salget av Edelgris vokser