Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kostbart kjøttbeinmjøl-forbud

300 millioner kroner i året har forbudet mot å bruke kjøttbeinmjøl i kraftfôr kostet norske bønder, og det helt unødvendig, ifølge ny rapport.

ERSTATTER SOYA: Kjøttbeinmjøl kunne med rett varmebehandling vært brukt som dyrefôr igjen, noe som ville redusert behovet for import av soya. Foto: Camilla Mellemstrand
ERSTATTER SOYA: Kjøttbeinmjøl kunne med rett varmebehandling vært brukt som dyrefôr igjen, noe som ville redusert behovet for import av soya. Foto: Camilla Mellemstrand

Animalia-rapporten Kjøttets Tilstand ble publisert 28. oktober og der har en rekke forskere skrevet om potensialet til kjøttbeinmjøl som fôrråvare. Tidlig på 90-tallet ble det i Norge og i EU innført forbud mot bruk av kjøttbeinmjøl i fôr til drøvtyggere, og forbudet ble i 2001 utvidet til å gjelde alle dyreslag.

Bakgrunnen for forbudet var utbruddet av kugalskap i Storbritannia på 80-tallet der syke dyr ble ble brent i store hauger ute på jordene. Utbruddet kom som følge av dårlig varmebehandling av kjøttbeinmjøl som skulle gå til fôr til drøvtyggere. Men i stedet for å forbedre varmebehandlingen, forbød EU hele fôrråvaren.

Siden 1959 har Norge hatt krav om sterilisering av kjøttbeinmjøl gjennom oppvarming til minimum 140 grader i 20 minutter, og dette stopper effektivt videre smitte, skriver forskerne. Men i Storbritannia var kravet bare 100 grader. Dette medførte at smittestoffer kunne overføres gjennom fôret med den konsekvensen at 180 000 storfe ble sjuke.

Frykten den gang var at folk som spiste kjøttet fra syke storfe kunne få den uhelbredelige sykdommen Creutzfeldt Jacobs Disease (CJD). Fasiten 25 år etter det første påviste tilfelle hos mennesker, er 231 påviste tilfeller totalt av CJD, i hele verden.

Annonse

Problemet for europeisk husdyrproduksjon var bare at kjøttbeinmjøl var og er en utmerket proteinrik fôrråvare. For å erstatte kjøttbeinmjøl ble det i stedet importert soya fra Sør Amerika. Mye soya.

I rapporten skriver forskerne at norsk import av soya til dyrefôr kunne ha vært kuttet med 60 000 tonn i året, tilsvarende en tredjedel av soyaen norske husdyr spiser årlig. I tillegg passer kjøttbeinmjøl bedre som råvare sammen med norsk korn, og ville tillatt rundt 15 prosent høyere andel norsk korn i kraftfôrreseptene.

Forskerne anslår at forbudet mot bruk av kjøttbeinmjøl har kostet norsk landbruk i underkant av 300 millioner kroner årlig de siste 20 årene. For bøndene i EU sin del har forbudet kostet over 20 milliarder kroner i året siden århundreskiftet.

Regelverket som ga forbudet mot å bruke kjøttbeinmjøl som fôrråvare ble utformet i en krisesituasjon på 90-tallet noe som ga en fare for at tiltakene som ble iverksatt verken var risikobaserte eller balanserte står det i rapporten.

Nå i 2021 har den første oppmykningen av regelverket kommet slik at det igjen er mulig å bruke kjøttbeinmjøl fra gris til kylling og omvendt, og forskerne antyder at det kan komme flere oppmykninger i regelverket framover.

Rapporten er ført i pennen av Gorm Sanson ved Felleskjøpet fôrutvikling, Christian Anton Smedshaug fra Agri Analyse, Siv Heia Uldal i Animalia, Birger Svihus ved NMBU og Ole Alvseike i Animalia.

Neste artikkel

Skal teste nytt kraftfôr