Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krever en million til kjøttfeavl

Tyr-sjef vil at staten skal ta en større del av avlsregningen.

Oddbjørn Flataker og Tyr har fått faglaga med på å kreve en million kroner i jordbruksforhandlingene for å styrke avlen på norsk kjøttfe. Foto: Dag Idar Jøsang

Norske ammekubønder må betale en avgift på 12 500 kroner for hver okse de ofrer til norsk avlsframgang. Er bonden heldig tjenes pengene inn igjen når oksen selges på auksjon, men 30 prosent av oksene som er inne til test blir aldri auksjonsmateriale.

Den risikoen må bonden selv bære. Oksene som ikke blir auksjonsgodkjent blir sendt til slakt. Bonden sitter igjen med slakteoppgjøret, minus testavgiften på 12 500 kroner.

– Disse bøndene gjør en dugnad for norsk avlsarbeid og tar regninga for fellesskapet. Det synes jeg er urettferdig, sier Oddbjørn Flataker, som er daglig leder i avlsorganisasjonen Tyr.

Teststasjonen ble i sin tid bygget av Nortura, men den leies og drives av Tyr. Selv om offentlig støtte har økt de senere årene, er Tyr avhengige av avlsentusiastene bidrar med en million kroner til drifta.

– Vi vil gjerne utvide aktiviteten på Staur, men det har vi ikke økonomi til enda.

I 2013 ble testavgifta økt fra 8 500 til 12 500 kroner per okse. Bønder som har status som aktive avlsbesetninger slipper unna med en rabatt på 1 000 kroner.

De heldigste får igjen for testavgifta når oksen blir solgt på den årlige auksjonen på Staur. Men ikke alle. Om lag 30 prosent av oksene passerer ikke nåløyet og går til slakt.

– Hvert år testes 80 okser. Da har 400-500 okser blitt vurdert. Av de 80 oksene blir 55-60 stykker solgt på auksjon, mens resten blir sendt til slakt. Bonden får utbetalt slakteoppgjøret minus testavgifta på 12 500 kroner, forteller Flataker.

Annonse
20-25 av oksene som er inne til test blir ikke godkjent for auksjon og sendes til slakt. Foto: Dag Idar Jøsang

I dag får avlsorganisasjoner årlig en pott på 14,2 millioner gjennom jordbruksoppgjøret.

De organisasjonene som får støtte fra denne potten er : Norsk sau og geit, Tyr, Norsk Fjørfelag, Norsk Birøkterlag og Norsk Pelsdyravlslag.

I forslaget fra faglagene i fjorårets oppgjør lå det inne et krav om at potten skal økes med to millioner kroner, og at en million av økningen skal gå til avlsarbeidet til Tyr.

– Vi har møtt forståelse for kravet hos faglagene, men vi lever ikke av forståelse. Håper det går i orden i år, sier Tyr-sjefen.

Tyr-sjefen håper at avlssuksess i utlandet vil gi god drahjelp i jordbruksforhandlingene. Ikke bare har limousinoksen Jovial av Utgårdstrøen fått en sønn som nylig plukket ut som testokse i Frankrike, vi har også eksportert sæd fra charolais og simmental til Sverige og kontinentet, mens islendingene valgte embryo fra norsk angus til sin satsing på kjøttfe på Island.

– Norsk avlsarbeid på kjøttfe er enda avhengig av avkomstgransking for å finne de beste avlsdyra. Dette er kostbart og tar tid. Vi må ha 3-4 generasjoner før vi ser resultater fra en okse. Først må oksen få et avkom. Så må avkommet få avkom, og så må vi ha tall på dette avkommet før vi har sikre resultater, sier Oddbjørn Flataker.

For å bli sikrere på hvilke okser det bør avles på har Tyr nylig ansatt en forsker innen genomisk seleksjon som øker kostnadene til organisasjonen på kort sikt, men målet er å få rasker avlsmessig framgang og på den måten få ned intervallet. Det vil spare tid som igjen vil gi en økonomiske gevinst.

Neste artikkel

Tyr og Geno endelig enige om kjøttfesæd-priser