Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kyllingfôret skal bli 90 prosent norsk

Prior og Felleskjøpet Agri girer opp norsk fôrsatsing

PROTEIN: Prosjektet som blant andre Prior og Felleskjøpet Agri har gjennomført viser at det er mulig å erstatte proteinet fra soya med norskproduserte proteiner. Foto: Prior
PROTEIN: Prosjektet som blant andre Prior og Felleskjøpet Agri har gjennomført viser at det er mulig å erstatte proteinet fra soya med norskproduserte proteiner. Foto: Prior

Et to år langt pilotprosjekt viser at norske fôrråvarer kan erstatte soya i kyllingfôr. Det skriver Prior og Felleskjøpet Agri i en pressemeling.

Norskandelen i Priors nye kraftfôr er helt oppe i over 90 prosent. Soya har til nå blitt benyttet som en av proteinråvarene i dyrefôr i store deler av norsk landbruk, men i det nye fôret er importert soya blant annet byttet ut med norske erter, åkerbønner og raps. Dette bidrar til en mer klimavennlig matproduksjon.

– Økt satsing på proteinvekster i Norge og bra kornhøst 2023 gir oss nye muligheter. Vi setter oss derfor som mål å doble fra ca. 2,5 millioner til 5-6 millioner kyllinger i 2023. Dette viser at prosjektet har lyktes godt og at vi finner veier mot enda mer klimavennlig kylling, sier Siw Dejligbjerg Steen, konserndirektør for Hvitt kjøtt, egg og langtidsholdbart i Nortura.

SOYA KAN IKKE DYRKES I NORGE på grunn av klimatiske forhold og få egnede jordbruksarealer.

Felleskjøpet Agri, som har vært en sentral bidragsyter i fôrprosjektet, går nå helhjertet inn i en videre satsing.

– Vi har som mål å bidra til at norsk matproduksjon er tuftet på norske ressurser. Vår erfaring med bruk av norske proteinråvarer i dette prosjektet, har vist at fôret blir enda bedre uten soya. Vi benytter råvarer vi allerede har i Norge og som vi kan bruke mens vi jobber med fremtidens løsninger. Vi ser at erter og åkerbønner kan inngå som en naturlig del i vekstskiftet hos mange kornprodusenter i de viktige kornområdene på Østlandet. Det betyr at vi ikke bare får mer tilgang på gode norske råvarer, men også et mer bærekraftig norsk landbruk, sier produktsjef i Felleskjøpet Agri, Hanne Christine Øverli.

ERTER, ÅKERBØNNER OG ANDRE andre belgvekster, lever i symbiose med bakterier som tar opp nitrogen fra lufta, blant annet fra lystgass, som kommer plantene til gode. Det betyr at bonden kan kjøpe mindre gjødsel, noe som også er et viktig klimatiltak.

– Vi har testet muligheten for mer norskbaserte og bærekraftige fôrløsninger til PRIOR-kylling. Pilotprosjektet har hatt som mål å benytte 90% norske råvarer i kyllingfôret, noe som blant annet har ført til at behovet for importerte soyabønner nå er fraværende. Dette fôret er så å si helt fritt for soya, noe som er svært gledelig og bygger opp om vårt ønske om et mer bærekraftig fôr for bøndene våre, sier Siw Dejligbjerg Steen.

Annonse
NORSK: 10 prosent av alle kyllingene som er slaktet hos Nortura Hærland i 2022 er fôret på fôr som er laget av 90 prosent norske råvarer. Foto: Prior
NORSK: 10 prosent av alle kyllingene som er slaktet hos Nortura Hærland i 2022 er fôret på fôr som er laget av 90 prosent norske råvarer. Foto: Prior

ØKT SATSING PÅ PROTEINVEKSTER i Norge, dyrking av erter, åkerbønner og raps har bidratt til at det nå er tilgjengelig lokale råvarer som kan erstatte noe av den importerte soyaen. Tilgangen på kortreiste råvarer er bra for norske bønder, men bidrar også til et mer bærekraftig landbruk der norske bønder leverer kortreiste råvarer til lokal produksjon. Dette er et skritt på veien mot å være helt selvforsynte på norske fôrråvarer, i tråd med Norturas mål på området.

Kylling er kjøttslaget med lavest klimaavtrykk. Fjerning av det meste av importert soya i fôret utgjør en stor forskjell. Klimaavtrykket på selve kyllingen reduseres med 8 prosent mens klimaavtrykket på fôret reduseres med 18 prosent. Det betyr totalt 1100 tonn spart CO2-utslipp i 2021.

Piloten viser så langt at målet for 2022-produksjonen er innen rekkevidde.

PROGNOSEN PÅ 2,5 MILLIONER kyllinger tilsvarer over 10 prosent av all kylling slaktet på Nortura Hærland. Kyllingbønder som har vært med i prosjektet ønsker ikke å gå tilbake til standardfôr.

Einar Høstbjør er en av disse. Han er gårdbruker utenfor Sarpsborg og ble med i pilotprosjektet fordi han hadde tro på at det måtte være mulig å produsere kyllingfôr uten bruk av soya. Han var overbevist om at vi hadde råvarer i Norge med vel så god proteinkvalitet som de importerte bønnene fra Brasil.

– Jeg registrerte at kyllingen drakk vesentlig mindre vann enn tidligere besetninger. Det har blitt tørrere i huset og tilveksten er tilfredsstillende. Jeg har fortsatt de samme utfordringene som mange andre bønder, men dyrevelferdsmessig oppleves det som bedre. Kyllingene har det veldig fint, og de som steller de har det fint. Det er mer støv i huset i dag enn tidligere, men det er lettere å holde huset rent også, forteller Einar Høstbjør.

– Det er tilfredsstillende å se at dette er mulig, selv i dag med lite volum, og uten veldig god tilgang på alternativer til soya. Sammen med Felleskjøpet Agri har vi vist at det går an å produsere kyllingfôr uten importert soya, sier han.

Neste artikkel

Godt skodd for dyrtid