Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kyr er som nedlagte kraftverk

Om regnemetoden som ga opphav til kjøttkutt for klima

Alle klimamål måles i det som kalles CO2-ekvivalenter og baserer seg på å regne om forskjellige klimagasser til hva de tilsvarer i karbondioksid. Metan, jordbrukets viktigste klimagass, må du gange med 25 for å finne hva den tilsvarer i CO2.

Men denne måten å regne på fanger imidlertid ikke opp hvordan ulike klimagasser faktisk oppfører seg i atmosfæren. Dette til tross så har CO2-ekvivalenter, basert på en regnemetode som kalles GWP100, blitt selve fundamentet for at vi må kutte ut biffen for å nå målet om 2 eller 1,5 grader oppvarming om 80 år.

Før vi vikler oss for langt inn i regnemetoder, rare forkortelser og klimalovgivning, her kommer et praktisk eksempel på hvordan metan faktisk oppfører seg som klimagass (lånt fra twitter-tråden til Zeke Hausfather, klimaforsker ved The Breakthrough Institute).

Dette er det jeg, og mange med meg, virkelig ikke har forstått tidligere om klimagassen metan.

Ingen endring, ingen økt oppvarming

La oss si at noen gårder i ei grend til sammen har 1000 kyr og at antallet kyr har vært stabilt så lenge noen kan huske. Hver dag spiser disse kyrne gras og kraftfôr og raper ut metan som blander seg med atmosfæren.

Men denne metanen brytes ned kontinuerlig gjennom kjemiske prosesser i atmosfæren, noe som gjør at metan har en gjennomsnittlig levetid på rundt 10 år. Metan brytes ned til CO2 som igjen blir brukt i fotosyntesen.

Til sammen produserer de 1000 kyrne i grenda rundt 100 tonn metan i året (0,1 tonn per ku per år). Siden denne metanen kun erstatter metan produsert av kyr tidligere år fører det ikke til en endring av mengde metan i atmosfæren.

Ingen endring i atmosfærens innhold av klimagass = ingen ytterligere oppvarming.

Om vi legger til ei ku vil det øke mengden atmosfærisk metan med ett tonn (på grunn av at gjennomsnittlig levetid for metan er 10 år). Samme om vi reduserer antallet kyr (som følge av lik kvote, men høyere avdrått eksempelvis) da vil mengden atmosfærisk metan reduseres med 1 tonn.

Karbondioksid akkumuleres

Så kan vi anta at byen rett ved får strøm fra et lite gasskraftverk som produserer 20 000 MWh per år som er nok til rundt 1000 eneboliger. Det gir et CO2-utslipp på 10 000 tonn per år.

I løpet av noen tiår vil det ikke lenger være noen metan fra disse kyrne i atmosfæren og de vil ikke lenger påvirke klimaet.

Kraftverket og kyrne har da en lik klimapåvirkning fra sine respektive klimagassutslipp så lenge begge gasser befinner seg i atmosfæren (metan er 100 ganger kraftigere klimagass enn CO2 når det er i atmosfæren).

Betyr det da at kyrne er like ille som kraftverket?

Nix. Ikke i nærheten.

Så lenge antallet kyr ikke øker, er mengden metan de slipper lik mengden metan som brytes ned i atmosfæren.

Det samme skjer ikke med CO2-utslippene fra kraftverket.

Om lag halvparten av CO2en fra kraftverket vil på ett eller annet tidspunkt bli tatt opp i havet og på landjorda. Resten vil fortsette å være i atmosfæren nesten til evig tid. Så der kyrnes metan-raping ikke øker mengden metan i atmosfæren vil kraftverket hvert eneste år det er i drift legge til rundt 5000 tonn CO2 i atmosfæren.

Den oppvarmende effekten av den årlige driften av kraftverket tilsvarer altså at bøndene bygger opp en ny besetning med 50 kyr hvert eneste år.

Metan brytes kontinuerlig ned i atmosfæren. CO2 akkumuleres.
Metan brytes kontinuerlig ned i atmosfæren. CO2 akkumuleres.

Blir værende i atmosfæren

Hvis byen bestemmer seg for å demme opp den lille elva som renner forbi og få CO2-fri vannkraft i støpselet vil fortsatt mesteparten av CO2-en produsert i de årene kraftverket var i drift være i atmosfæren.

På bare to års drift vil kraftverket slippe ut nok CO2 som vil bli værende i atmosfæren til evig tid slik at kuflokken kan driftes til evig tid og produsere melk og kjøtt for samme klimapåvirkning (Stemmer ikke helt, men nesten. Mer om det lenger ned).

Om gårdbrukerne på et tidspunkt bestemmer seg for å sende kyrne til slakt og starte et yogasenter, få seg jobb på Nordsjøen eller på kontor i byen, vil metangassutslippene stoppe opp. I løpet av noen tiår vil det ikke lenger være noen metan fra disse kyrne i atmosfæren og de vil ikke lenger påvirke klimaet.

Sånn er det i grove trekk metan og CO2 oppfører seg i atmosfæren og påvirker klimaet vårt. Metan brytes ned og forsvinner. CO2 akkumuleres.

Metan er som lønnskontoen du alltid klarer å bruke opp før neste lønning omtrent uansett hvor mye du tjener.

CO2 går inn på en sparekonto.

Klimakur 2030 gjør metan akkumulerende

Men la oss nå fortsette vårt tankeeksperiment. La oss si det kommer en klimarevisor til bygda med Klimakur 2030 under arma. Han tar i bruk en omregningsfaktor slik at han kan regne om bondens kyr til CO2-ekvivalenter gjennom en metode som kalles GWP100.

Det må være en komplisert ligning tenker du, masse faktorer som endring i besetningsstørrelse over tid, gassers levetid i atmosfæren, framtidig oppvarming og vekting for akkumulerende og ikke-akkumulerende gasser.

Nix.

Klimarevisoren tar årets utslipp av antall tonn metan og ganger dem med 25 for å finne CO2-ekvivalenter av metan. Setter to streker under svaret.

Det første vi ser er at han totalt bommer på klimapåvirkningen kyrne har i dag. Han får 25 x 100 tonn metan = 2500 tonn CO2-ekvivalenter. Mens den reelle faktiske klimapåvirkningen her og nå er 100 x 100 tonn metan = 10 000 tonn CO2-ekvivalenter.

Dette er som vi har lært bare et øyeblikksbilde, det er metan som erstatter tidligere utslipp og legger ikke til noe ekstra. Men så fortsetter klimarevisoren.

På tross av at metan ikke akkumuleres tar han de 2500 tonnene med CO2-ekvivalenter og ganger med 9 år, årene fram til sluttdato for Klimakur 2030, og får 22 500 tonn CO2 ekvivalenter. Det er kyrenes kumulative utslipp de neste ni årene.

Vent hva? Kumulative utslipp av en ikke-akkumulerende gass? Jepp, sånn funker det i Klimakur og CO2-ekvivalent verden. Dog ikke i den virkelige verden.

Valgt for å illustrere hvor vanskelig det var

Metodikken som klimarevisoren vår bruker for å regne metan om til CO2-ekvivalenter kalles for GWP100 og den brukes for å vurdere oppvarmingspotensialet til ulike klimagasser over en periode på 100 år (global warming potential 100).

Vi er nå relativt kjent med at metan må ganges med en faktor på 25 for å finne hva den tilsvarer i CO2. Men det er altså fordelt over en periode på 100 år. Over en periode på 20 år er metan 84 ganger sterkere enn CO2. Og som nevnt over er i den tiden metan faktisk fysisk oppholder seg i atmosfæren er den rundt 100 ganger sterkere enn CO2.

Hvilket oppvarmingspotensiale og hvilken tidshorisont en skal bruke har vært grunnlag for diskusjon innad i klimavitenskapen helt siden GWP ble introdusert i 1990 i den første IPCC-rapporten som kalles First Assessment Report (FAR).

Da diskuterte klimaforskerne ulike metoder for å sammenligne ulike klimagasser, og en av hovedforfatterne bak kapitlet var Keith P. Shine. I 2009 gikk han tilbake for å se hvilke vurderinger de hadde gjort 19 år tidligere og da ble han overrasket over alle forbeholdene de hadde skrevet inn med tanke på bruken av GWP.

“It must be stressed that there is no universally accepted methodology for combining all the relevant factors into a single [metric] . . . A simple approach [eksempelvis GWP] has been adopted here to illustrate the difficulties inherent in the concept.”

GWP ble altså opprinnelig valgt for å illustrere hvor vanskelig det var å sammenlikne klimaeffekten av helt ulike klimagasser. Men, som Shine skriver videre, da var terningen kastet. I Kyoto-avtalen fra 1997 ble GWP100 brukt for å plassere ulike gasser på en CO2-ekvivalent skala, og dett var på mange vis dett.

Annonse

Selv om Shine skriver at det internt i klimavitenskapen har vært debatt anvendelsen av GWP100, har det ikke vært gjenspeilet i de andre tilgrensende fagfeltene som har tatt i bruk GWP-metodikken. Og tatt i bruk metodikken har vi gjort.

CO2-ekvivalenter utregnet av GWP-verdier ble en enkel, og dessverre aldeles feil metode, for å sammenligne oppvarmingseffekten av ulike klimagasser på en CO2-skala helt uten forbeholdene som opprinnelig som opprinnelig var tatt.

GWP-verdier går igjen over alt

Du finner igjen CO2-ekvivalenter utregnet av GWP-verdier i alle sammenligninger mellom ulike matvarers klimapåvirkning. Det var fundamentet for Folkeopplysningen sitt program om kjøtt som jeg selv var med og gjorde research for.

Men kyrne i dag bidrar i praksis null til til ytterligere oppvarming, verken i dag eller i alle fall ikke om 80 år, når er deres metan for lengst ute av systemet

Det var blant argumentene jeg brukte i denne og denne kronikken. EAT/Lancet (figur 6) har helt og holdent basert sine påstander om hvordan deres diett skal holde matproduksjonen innenfor “planetens tålegrenser” på GWP-verdier. Klimakur 2030 er basert på GWP-verdier.

La oss gå tilbake til mer praktiske eksempler igjen.

I Klimakur 2030 er det for eksempel foreslått å avgiftsbelegge forbruket av rødt kjøtt. Om vi heller velger i avgiftsbelegge produksjonen av rødt kjøtt så er prinsippet det samme. Hvis klimarevisoren i eksemplet over klasker en klimaavgift på kyrne til bøndene i bygda vil det gi noen helt absurde utslag.

Vi skal halvere utslippene av klimagasser i Klimakur 2030 for å nå et temperaturmål på 1,5 graders global oppvarming i 2100 i henhold til Parisavtalen. Men kyrne i dag bidrar i praksis null til til ytterligere oppvarming, verken i dag eller i alle fall ikke om 80 år, når er deres metan for lengst ute av systemet.

Om antallet kyr er det samme i 2100 vil kyrnes påvirkning være den samme som nå. Det vil ikke gi noen økning i metangass i atmosfæren og dermed ingen økt oppvarming.

Om vi i 2090 finner ut at det er totalt umulig å nå klimamålet og mer drastiske tiltak må til (og det er mer aksept i befolkningen) kan vi velge å slakte ut kyrne. Å gjøre det nå har kun en engangseffekt her og nå.

Kyr er som nedlagte kraftverk

Men hvordan skal det gjelde skattelikhet for loven mellom bøndene med kyr og eierne av kraftverket? Hvis du legger en CO2-avgift på strømproduksjonen i kraftverket og med det gjør bygging av vannkraftverk mer lønnsomt vil mange se på det som et positivt tiltak. Men når kraftverket er nedlagt vil fortsatt 50 prosent av all CO2 det har sluppet ut forbli i atmosfæren og fortsatt påvirke temperaturen på jorda i år 2100.

Skal du da fortsette å skattlegge eierne av kraftverket etter det er nedlagt? Antakelig ikke.

Og da kan du heller ikke skattlegge kyrne som bare raper ut metan som erstatter metan som blir brutt ned. En stabil flokk kyr er som et nedlagt kraftverk. Ingen av dem fører til ytterligere oppvarming.

Men der det nedlagte kraftverket ikke lenger leverer strøm inn på nettet vil en flokk kyr hvert eneste år levere melk, kjøtt, kulturlandskap, arbeidsplasser og lettfordøyelig og billige proteiner og karbohydrater til forbrukere. Til evig tid.

6 måneders CO2-utslipp

Forbrenning av fossile brensler i Norge produserer i dag i overkant av 40 millioner tonn CO2 per år. Norske drøvtyggere på sin side raper ut i underkant av 0,11 millioner tonn metan per år, ned fra 0,130 millioner tonn rett før andre verdenskrig.

Hvis vi regner om metan til dens faktiske påvirkning på klimaet her og nå får vi rundt 10 millioner tonn CO2-ekvivalenter (mot 2,7 millioner tonn som vi hadde fått ved å bruke GWP100).

Metangass fra norske drøvtyggere nådde en topp rett før andre verdenskrig.
Metangass fra norske drøvtyggere nådde en topp rett før andre verdenskrig.

Gitt at halvparten av våre CO2-utslipp tas opp i hav eller på land tar det altså oss som nasjon 6 måneder å slippe ut CO2 som tilsvarer å fortsette med drøvtyggere på samme nivå til evig tid.

Og om Tine finner en fôrtilsetning som kan redusere rapinga av metangass med 30 prosent, kan vi ha 30 prosent flere kyr uten at det har noe å si for globale temperaturer.

Nye metoder under utvikling

Nå er det flere klimaforskere som er i ferd med å ta til orde for å finne en ny metodikk å regne på metan og andre kortlivede klimagasser på, og dette diskuteres også i 1,5-graders rapporten til IPCC. En som tar hensyn til gassenes forskjellige egenskaper.

En av disse nye metodikkene kalles GWP* (uttales GWP-stjerne) som er foreslått av en gruppe forskere under ledelse av Myles Allen ved Universitetet i Oxford. Med i denne gruppa er også Michelle Cain som jeg uforskammet har lånt metaforen om at kyr er som nedlagte kraftverk av.

Hva vil så denne mer korrekte måten å regne klimapåvirkningen fra metan ha å si for norske drøvtyggere, se det har Agri Analyses Vilde Haarsaker akkurat publisert en stor rapport på. Hun har tatt utgangspunkt i SSBs utslippsstatistikk for metangass fra 1990 og fram til 2018 og regnet det om med henholdsvis GWP* og GWP100 (Figur 1.2).

Da faller det årlige oppvarmingbidraget fra drøvtyggere fra rundt tre millioner tonn CO2-ekvivalenter (GWP100) til rundt 1 million tonn CO2-ekvivalenter (GWP*). I starten av perioden litt høyere, og i slutten av perioden litt lavere. Og enkelte år som i 2012 så lavt at det bidro til nedkjøling.

Oppvarmingsbidrag fra årlige utslipp fra norsk jordbruk: Den stipla mørkegrønne linja viser metan omregnet med GWP-100. Den mørkegrønne heltrukne linja viser metan omregnet med GWP*. De to andre linjene er faktiske CO2-utslipp og lystgass som ikke endrer seg.
Oppvarmingsbidrag fra årlige utslipp fra norsk jordbruk: Den stipla mørkegrønne linja viser metan omregnet med GWP-100. Den mørkegrønne heltrukne linja viser metan omregnet med GWP*. De to andre linjene er faktiske CO2-utslipp og lystgass som ikke endrer seg.

Men toppen, på 129 000 tonn metan ble nådd rett før andre verdenskrig, i 1939. Siden den gang gikk det raskt nedover fram mot 70-tallet før det stabiliserte seg på rundt 110 000 tonn. Totalt sett har det altså vært en reduksjon på 20 prosent metanutslipp fra norske drøvtyggere siste 80 år. Men til tross for det er antall liter melk nesten uendret og i tillegg produseres det dobbelt så mye storfekjøtt på grunn av avl, bedre fôring og dyrehelse.

GWP100 bommer med 80 prosent

Men det er når Haarsaker begynner å oppsummere den akkumulerte oppvarmingen over disse nesten 30 årene at en virkelig ser hvor galt det går med GWP100. Hvis en feilaktig regner at metan akkumuleres med GWP100 vil drøvtyggerne ha bidratt med 86 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Men når metangassens nedbryting faktoreres inn gjennom GWP* har drøvtyggerne bidratt med 18 millioner tonn CO2-ekvivalenter. I et klimaregnskap ville det betydd en forskjell på 80 prosent.

Hvis vi bruker GWP*-metodikken må metangassutslippene falle med 0,3 prosent per år for å være klimanøytrale. Vi kan altså ikke produsere samme mengde metangass til evig tid som jeg skreiv lenger opp i kronikken, en liten årlig reduksjon må til.

Dette kommer av at det er litt forsinket oppvarming som tilføres systemet som GWP* korrigerer for. Siste 30 år er utslippene fra norske drøvtyggere i snitt redusert med 0,2 prosent. Det er så godt som fulltreffer.

For CO2 sin del ville du ikke sett en sånn effekt før Norge var netto CO2-negative. Altså at vi gjennom karbonfangst og lagring kunne hentet ut mer CO2 av atmosfæren enn alle biler, fly, oljeplattformer, industri og menneskelig aktivitet slipper ut. Dit er det langt.

Hva vil det så si rent konkret for hvordan å håndtere Norges klimaambisjoner? Agri Analyse foreslår det som kalles en «two basket»-tilnærming, der mål for hver klimagass meldes inn separat og behandlet uavhengig av hverandre.

Men dit er det også langt. For som tidligere nevnt er alle våre klimamål definert ut fra GWP100. Om det er Parisavtalen, EU eller våre egne klimamål. Alt sammen er basert på GWP100.

Bedre metodikk, bedre valg

Nå er det ganske vanskelig for oss legfolk å vurdere hvilken metodikk det er som bør velges for å erstattet GWP100, men det virker veldig åpenbart at en metodikk som bedre gjenspeiler gassers faktiske klimapåvirkning må velges over en dårligere.

En mer korrekt metode for å klimapåvirkningen av metan vil heller ikke være noe “get-out-of-jail-free-card” for drøvtyggere eller for landbruket. Landbruket er på godt og på vondt som alle andre næringer koblet opp mot det enorme fossile energisystemet og det er mer enn nok å ta tak i; utslippsfritt nitrogen og fossilfrie traktorer for å nevne noe.

Klimaforskningen gir oss ingen fasit på hva vi skal sette inn for tiltak mot klimaproblemet. Det er det opp til oss å vurdere. En bedre metodikk som bedre stemmer overens med hvordan gassene oppfører seg i atmosfæren gjør oss bedre i stand til å vurdere fordeler og ulemper med de tiltakene vi kan sette inn.

Det er mulig å lande politisk på at det enkleste og billigste tiltaket vi kan sette inn over de neste ti årene er å kutte i antall drøvtyggere. Men det er og mulig å vurdere at de radikale endringen det vil føre til for selvforsyning, bosetting og arbeidsplasser i distriktene, for reindrift, for personlige valg av diett og for identiteten til åttende generasjon sauebonde på Averøya, målt opp imot en forsvinnende liten endring i temperatur om 80 år, gjør tiltaket umulig.

Over det lange løp koker det altså ned til at vi må stoppe klimagassutslipp av den akkumulerende typen, nemlig CO2. Det er jobben som må gjøres. Få på plass infrastruktur som fanger og lagrer CO2 fra produksjonen av jern, sement og industriell varme. Bygg opp et energisystem basert på vann, fisjon, vind, sol og geotermisk. Elektrifiser så mye som mulig.

Om vi så om 70 år ser at vi fortsatt er på vei mot 3 grader oppvarming vil det fremdeles være mulig å dra av metan-pleddet hvis vi må.

Akkurat nå må det være feil ende å begynne i.

Neste artikkel

Skal måle metanutslipp fra sau