Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lever livet i den australske bushen

Norske Martha Lindstad har bodd og jobbet i Australia siden 2015. Nå driver hun en enorm gård på over 720 000 dekar sammen med kjæresten. Foto: Privat
Norske Martha Lindstad har bodd og jobbet i Australia siden 2015. Nå driver hun en enorm gård på over 720 000 dekar sammen med kjæresten. Foto: Privat

Hvem har vel ikke på et eller annet tidspunkt i livet drømt om å pakke en koffert, sette seg på et fly med et arbeidsvisum i hendene, for å jobbe et år eller to på en australsk kveggård? For de fleste blir det bare med tanken, men eventyrlystne Martha Lindstad gjorde drømmen til virkelighet da hun i 2015 reiste «down under», for å leve livet i den australske bushen.

Kveggården Karalee Station har opptil 3000 kyr av rasen Brahman, som går ute på helårsbeiter. Foto: Privat
Kveggården Karalee Station har opptil 3000 kyr av rasen Brahman, som går ute på helårsbeiter. Foto: Privat

Det var da hun var på backpackertur på New Zealand, at Lindstad for alvor fikk øynene opp for landbruk og matproduksjon, og ble inspirert til å reise til det enorme nabolandet på den andre siden av Tasmanhavet. Født og oppvokst på en liten besøksgård i Asker, syntes Lindstad at gårdene på New Zealand var enorme, og lite kunne forberede henne på landbruket som ventet henne i Australia.

– Der gårdene på New Zealand er på størrelse med hjemkommunen min, er den første gården jeg var på i Australia, større enn hele Vestfold fylke, forteller hun.

De første åra i Australia tilbrakte Lindstad på Yarrie Station, der hun fikk ta del i det hektiske livet på en gård med rundt 15 000 storfe.

– Dyra går fritt på store områder, nesten uten et eneste gjerde. Seks måneder i året campet vi på ulike deler av eiendommen og sanket kveg til sortering, merking og salg, forteller hun.

Etter fem år på Yarrie Station syntes Lindstad at det var på tide å oppleve noe nytt. Sammen med sin australske samboer fikk hun jobb på Karalee Station, for det internasjonale selskapet Sustainable Land Management (SLM).

3 kjappe

1. HVA ER DIN FAVORITTAPP?

– Det må kanskje være Messenger, for å holde kontakt med venner og familie.

2. HVA ER DEN BESTE LANDBRUKSOPPFINNELSEN?

– Det er ikke en oppfinnelse da, men jeg tror kanskje hesten, som har vært utrolig viktig for utvikling av landbruket, tømmerdrift og som transportmiddel.

3. HVA LIKER DU BEST Å LESE OM I FAGBLADER SOM NORSK LANDBRUK?

– Jord, biologi, økologi og alt som foregår under bakken. Det er mye fokus på alt som vokser over bakken, men jeg mener det som skjer under, er vel så viktig.

I Australia har SLM fem eiendommer hvor de driver målretta beitebruk med storfe, for å ivareta og forbedre landskapet. Målet er å drive landbruk på en måte som tilbakefører det biologiske mangfoldet som en gang har vært i dette området.

– Da europeerne kom til Australia på midten av attenhundretallet, tok de med seg sine egne skikker for husdyrhold og beiting. Kontinuerlig beiting fungerte kanskje godt i Europa, men passer dårlig inn i den skjøre Outbacken i Australia, forteller Lindstad.

Selv om overbeiting er en del av problemet, er husdyra også viktige for å lykkes med arbeidet, mener den unge gårdsbestyreren.

Annonse

– Rett beitetrykk til riktig tid er vesentlig for at plantene skal utvikle kraftige og sunne rotsystem, som binder jord og tar opp vann. Derfor er målretta beiting en del av løsninga, sier hun.

Martha med sin samboer og kollega Robbie James. Foto: Privat
Martha med sin samboer og kollega Robbie James. Foto: Privat

Det første halvåret på Karalee Station var Lindstad og samboeren ansatte som gårdsarbeidere. Da den forrige bestyreren sluttet i høst, tok Lindstad over lederjobben. Nå har hun og samboeren det daglige ansvaret for mer enn 2 000 dyr, som må flyttes mellom ulike beiter flere ganger i uka.

– Vi har 720 000 dekar til disposisjon, fordelt på 235 ulike beiter, og den viktigste delen av jobben er å planlegge og gjennomføre flytting av dyra ut ifra vær- og beiteforhold, forteller hun.

Når Lindstad snakker med Norsk Landbruk, er hun hjemme i Asker på juleferie.

– Selv om jeg trives veldig godt i Australia, er det noe helt eget å komme hjem, være med familien og treffe igjen venner hjemme, sier hun.

Hvordan livet vil se ut videre, kan ikke den unge eventyreren svare på.

– Jeg prøver å ikke tenke altfor langt fram i tid, men heller leve i nuet. Akkurat nå ser jeg for meg å bli værende på Karalee Station i noen år framover, så får vi se hva tida bringer, avslutter hun.

Drifta på gården

Opptil 3 000 kjøttfe av typen Brahman, som beiter på 720 000 dekar fordelt på 235 ulike beiter. Akkurat nå er det 2 165 dyr på gården.

Neste artikkel

Strålende respons for bærekraftpris