Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lite rovviltskader på sau

Siden 2002 har det aldri vært registrert så få rovdyrskader på norske sau som hittil i år.

Hittil i år er antall registrerte rovviltskader på sau, redusert på 21 prosent sammenlignet med i fjor. Arkivfoto: Norsk Landbruk
Hittil i år er antall registrerte rovviltskader på sau, redusert på 21 prosent sammenlignet med i fjor. Arkivfoto: Norsk Landbruk

Helt siden 2002, har Statens Naturoppsyn (SNO) drevet med systematisk registrering av skader som rovvilt har påført beitedyr, melder Miljødirektoratet. Når dyreeier mistenker at det er rovdyr som har skadd eller drept husdyr, undersøker Statens Naturoppsyn dyrene for å være sikker på årsaken til skaden. Per 1. august 2020 var det meldt inn 1356 sauer med mistanke om rovviltskade, og av dem fikk rundt 500 stykker mistanken bekreftet .

NED 21 PROSENT

Sammenlignet med samme periode i fjor, er dette en nedgang på 21 prosent, og trenden har vært synkende siden 2013. Størst reduksjon er det i påviste skader påført av ulv og bjørn. Siden i fjor er antall registrerte bjørneskader halvert, men samtidig er 90 prosent av disse bjørneangrepene registrert i Trøndelag. Likevel har også antall bjørnerelaterte skader gått ned med 30 prosent i dette fylket.

Utenom bjørn- og ulveskader er det omtrent like mange registrerte skader påført av gaupe og ørn som på samme tid i fjor, mens antall skader forårsaket av jerv har gått noe opp. Imidlertid er det viktig å huske på at beitesesongen enda ikke er over, og at skader av jerv og bjørn pleier å øke utover høsten. Dessuten kan man anta at ikke alt av faktiske rovviltskader registreres av SNO, men tallene gir likevel en pekepinn på at utviklinga går i en positiv retning.

FÆRRE BEITEDYR

Annonse

Kjell Erik Berntsen, leder i Norsk Sau og Geit (NSG) og Erling Aas-Eng, Norges Bondelag sin talsperson i saker om rovvilt, forteller til Bondebladet at årsaken til at tapene går ned har en klar sammenheng med at det slippes færre dyr på beite i roviltutsatte områder.

– De positive tallene er, til tross for Klima- og miljødepartementets politikk, ikke på grunn av den. Når færre dyr slippes på beite, vil færre dyr bli tatt av rovdyr. Dette betyr at beiteressursene ikke blir brukt, at lokal verdiskaping går tapt og at landskapet gror igjen, sier Aas-Eng.

– Spesielt i de østlige områdene har tapene gått ned de siste åra, men det en klar årsak til det. Det er færre og færre beitedyr i disse områdene, sier Berntsen.

Neste artikkel

Ledende på bruk av utmarka