Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Tilleggsnæring: Pauline Grødem og Nikolay Valheim satte opp minkhuset på 4 500 kvadratmeter i 2013, to år før de tok over hjemgården til Grødem. Minken kom som tilleggsnæring til 400 tonn melk og 70 vinterfôra sauer.
Tilleggsnæring: Pauline Grødem og Nikolay Valheim satte opp minkhuset på 4 500 kvadratmeter i 2013, to år før de tok over hjemgården til Grødem. Minken kom som tilleggsnæring til 400 tonn melk og 70 vinterfôra sauer.

Livet på vent igjen

De startet som minkprodusenter i 2013, bygde pelseri og kjøpte enda en pelsfarm i fjor. Så kom den nye regjeringsplattformen.

– Vi fikk den nye innredninga tre dager før regjeringa slapp nyheten om at pelsdyrhold skal fases ut i løpet av sju år. De ringte fra fabrikken i Danmark og lurte på om vi fortsatt skulle ha innredninga. Da sa jeg bare at vi driver med mink nå, og det skal vi fortsette med, sier Nikolay Valheim.

Det snør nesten horisontalt i stormkastene, og vi har gjemt oss for uværet på kontoret i minkhuset til Valheim og samboeren Pauline Grødem på Kverme Gård ved Brusand, helt på sydspissen av Jæren. Uheldigvis var det ikke noe kontor å gjemme seg på for den politiske stormen som traff de to unge minkbøndene 14. januar i år, da nyheten om pelsforbud i den nye regjeringsplattformen ble sluppet.

– Det er viktig å huske at det er ikke fattet noe vedtak i Stortinget om avvikling, en regjeringsplattform er ikke et stortingsvedtak. Enn så lenge er det eneste som er vedtatt i Stortinget, fjorårets vedtak om ei fortsatt bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringa i Norge, og det er det vi forholder oss til, sier Pauline.

VURDERTE ULIKE TILLEGGSNÆRINGER

De to unge bøndene har fulgt en vei som ikke er helt uvanlig på Jæren. De tok over hjemgården til Pauline 1. januar i 2016, men allerede tre år før sto minkhuset klart, på ei tomt som de leide fra foreldrene hennes. Det var flere grunner til at de valgte å starte med mink. Melk og sau dreiv de med på gården fra før, så det var ikke et alternativ: I 2013 var det ikke mulig å etablere flere kyllinghus i området, og det var overproduksjon av gris.

Bygde: Minkhuset er 144 meter langt og 31 meter bredt, og kostet sju millioner kroner da de bygde det i 2013. Det er bygd i stål med naturlig ventilasjon og naturlig belysning.
Bygde: Minkhuset er 144 meter langt og 31 meter bredt, og kostet sju millioner kroner da de bygde det i 2013. Det er bygd i stål med naturlig ventilasjon og naturlig belysning.

– Mink er en av de tilleggsnæringene du kan starte opp med uten å eie gården selv. Dette fjøset kostet sju millioner kroner pluss innkjøp av dyr og fôr, noe som gjør det til en relativt billig tilleggsnæring å komme i gang med. Jeg hadde også tidligere jobbet med mink og syntes det var en spennende produksjon, forteller Nikolay.

Å komme inn i pelsmiljøet som unge bønder, har heller ikke vært noe problem, for det er et veldig inkluderende miljø, mener de to.

– Det er jo blant annet en fadderordning i næringa, der vi får både besøk og rådgiving av erfarne produsenter. Selv om det selvsagt er en del konkurranse, er også folk veldig åpne om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Det har generelt vært mye støtte i pelsdyrmiljøet for oss som har startet opp, forklarer Pauline.

FOLK BEGYNTE Å SE FRAMOVER

Hun er utdannet kokk, Nikolay er agronom, og etter at de i starten begge to jobba utenom, har de nå begge fulltidsstillinger hjemme på gården. Begge hadde de sett fram til litt ro rundt pelsdyrnæringa etter mange år med pelsdyraktivister, dokumen­tarer og sjokkbilder som har florert i media.

– Da vi startet i 2013, var det veldig høye priser på pels og en voldsom optimisme i næringa. Så startet en periode med mye negativ oppmerksomhet i media, og jeg tror folk har kjent det på psyken og at det til tider har vært vanskelig å stå på videre. Alle har nok kjent på det. Men nå i det siste året, etter vedtaket om bærekraftig utvikling, har det vært en voldsom optimisme igjen, forklarer Valheim.

Utvider: Hjemme i Brusand har Valheim og Grødem 3 500 minktisper, mens det er plass til opptil 7 000 minktisper på den nye gården de har kjøpt. Valheim anslår at de har investert over én million kroner bare det siste året på innredning og innendørmekanisering til minken
Utvider: Hjemme i Brusand har Valheim og Grødem 3 500 minktisper, mens det er plass til opptil 7 000 minktisper på den nye gården de har kjøpt. Valheim anslår at de har investert over én million kroner bare det siste året på innredning og innendørmekanisering til minken

Så mye optimisme har det vært at Valheim og Grødem gikk hen og kjøpte seg enda en minkfarm, med plass til mellom 6 500 og 7 000 tisper. Valheim har et eget lag som jobber på den nye gården og et eget lag som jobber i fjøset hjemme, mens han selv skal være driftssjef på begge steder.

– Vedtaket fra januar i fjor gjorde at folk begynte å se framover. De satte i gang å investere og begynte å sette i stand anleggene sine og bytte bur, slik at de oppfylte de nye reglene. Det var til og med noen som vurderte å starte helt fra bunnen av med mink og bygge helt nytt, forklarer Nikolay.

Han anslår at bare burene som han fikk nå i januar, kostet 500 000 kroner og at de bare i fjor investerte rundt én million kroner i I-mek til minken. I tillegg kommer innkjøp av tusenvis av mink til mellom 450 til 650 kroner per dyr. Og selvsagt kostnaden med å kjøpe den nye gården.

– Vi pelsdyrbønder er nå igjen nødt til å sette livet på vent for å se hva som skjer på det politiske planet. Vi kan jo heller ikke utvikle resten av gården når vi har så mye penger bundet opp i minken. Vi har flyttet sauene til en nabogård for å kunne begynne å bygge om det gamle melkefjøset til løsdrift, men hvordan kan vi gå i banken og låne penger, nå som vi har et sånt usikkerhetsmoment med oss?, spør Nikolay.

VILLE DRIVE MED PELSING SELV

Annonse

For det er mye lengre horisonter for gårdbrukerne enn de sju årene som regjeringsplattformen går på. Minkfjøset fra 2013 skal ikke være nedbetalt før i 2038, og i tillegg bygde de unge bøndene et eget pelseri til minken. Pelseriet ligger i forlengelse av redskapsboden, og bare maskinene som flår minken, kostet et par millioner kroner.

Kvalitet: Bedømming av kvalitet på pels er et eget fag, og Valheim viser her fram underpels, som er ett av kvalitetskriteriene.
Kvalitet: Bedømming av kvalitet på pels er et eget fag, og Valheim viser her fram underpels, som er ett av kvalitetskriteriene.

– Fra gammelt av var det vanlig at folk pelset minken selv, men utstyret til pelsing har blitt dyrere og dyrere, samtidig som kapasiteten har økt. Derfor har mange sett at det har vært greit å bare avlive dyrene selv og levere dem til pelsing på pelssentralen, forklarer Nikolay.

Noe de også gjorde de første årene de dreiv. Men i 2016 bestemte de seg for å lære seg dette håndverket selv. Valheim og Grødem viser fram et lite titalls maskiner som brukes for å flå minken, skrape av fettet, strekke opp skinnene og få tørka og kjølt de ned, slik at de er klare for pakking og transport til pelsauksjonene i Danmark og Finland.

– Hvis det er halvt om halvt med hanner og tisper, kan vi flå 1 800 mink per dag. Jeg synes det er veldig interessant å drive med pelsinga selv, for da ser vi hele produksjonen i sammenheng. Nå til helga skal vi stille ut de tre beste skinnene vi har fra hver minktype. Det er tre minkpelser jeg selv har plukket ut av mellom 400 og 5 000 av samme type. Sånt blir mye mer engasjerende når en pelser selv, mener Nikolay.

SETTER SEG AVLSMÅL

Når de pelser selv, får de også bedre kontroll med sluttproduktet, og muligheten til å se pelsene opp mot avlsarbeidet som kontinuerlig foregår i besetninga. Norsk Landbruk var på besøk i februar, og da dreiv produsentene med holdfôring av tispene fram mot paringa som starter i mars.

– Den raske avlsframgangen er noe av det jeg synes er det mest spennende ved å drive med mink. En må bare sette seg nye mål, og så ser man at de kan oppnås. Hver tispe får rundt fem avkom hvert år som det er mulig å velge blant. Det gjør at vi raskt kan selektere bort dyrene som er under middels, forteller bøndene.

Avlsarbeidet starter allerede ved paring. Hvis tispene er vrange å få paret, vil verken mor eller avkom bli selektert med videre til høsten.

– Hvert dyr har et avlskort, der vi merker ut om de eksempelvis er vanskelige å håndtere, da blir de også selektert bort. Vi vil ha dyr som er mest mulig håndterbare, forklarer Nikolay.

På høsten blir alle potensielle avlsdyr veid, slik at de finner en gjennomsnittsvekt. De vil avle på dyr som veier over gjennomsnittet, men ikke på de tyngste dyra. Det siste nåløyet neste års avlsdyr må igjennom, er en proff sorterer som kommer opp fra det danske auksjonshuset.

– Han er her i to dager og går igjennom og sjekker og håndterer mellom 5 000 og 6 000 dyr på to dager. Da sjekker vi hvert enkelt dyr og ser på ting som beinstilling, øyne, øyenvipper, pelslengde, underpels og farge, forklarer Nikolay.

CRUELLA DE VIL-PELS

I tillegg kjøper de kontinuerlig inn noen hundre nye hann-mink, slik at de slipper innavl og får inn nye pelstyper. En ny type som de har som favoritt, er jaguaren. Det er en hvit mink med svarte flekker på.

– Det er jo bare så en kan se for seg Cruella de Vil med en sånn pelsfrakk, sier Nikolay.

Konkurrerer: Da vi var på besøk i midten av februar, dreiv Rogalands pelsdyrprodusenter og gjorde seg klare til den regionale pelskonkurransen, der produsentene kunne stille med tre skinn i ulike klasser.
Konkurrerer: Da vi var på besøk i midten av februar, dreiv Rogalands pelsdyrprodusenter og gjorde seg klare til den regionale pelskonkurransen, der produsentene kunne stille med tre skinn i ulike klasser.

Fjoråret var et middels år i pelsnæringa. Prisene var ikke helt på topp, og produksjonen var heller ikke helt perfekt. Men det er normale svingninger i en eksportretta, biologisk produksjon, det er de politiske svingningene som er problemet.

– Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må bekymre resten av Landbruks-Norge. Om dette vedtaket blir stående, har dyrevernorganisasjonene fått en troverdighet, og de kommer garantert til å gå løs på resten av næringa. Skal det være aktivister som dikterer politikken, kan jo hva som helst bli forbudt over natta, sier Nikolay.

Artikkelen sto på trykk i Norsk Landbruk nummer 5, om du ikke abonnerer på Norsk Landbruk i dag kan du kjøpe abonnement her.

Neste artikkel

– Blir jobben min forbudt, må jeg trolig flytte til byen