Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lønnsomme kuer er mest klimavennlige

Sterk sammenheng mellom bedre økonomisk lønnsomhet og lågere utslipp av klimagasser

Kombinasjonen lønnsomhet og klimasmart jordbruk er en positiv inngang i klimadebatten mener både bonde Geir Lohn i Alvdal (t.v.) og forsker Ola Flaten i NIBIO. Foto: Jon Schärer.
Kombinasjonen lønnsomhet og klimasmart jordbruk er en positiv inngang i klimadebatten mener både bonde Geir Lohn i Alvdal (t.v.) og forsker Ola Flaten i NIBIO. Foto: Jon Schärer.

Forskerne har studert 18 mjølkebruk i Møre og Romsdal, og miljøbelastningen omfattet både utslipp av klimagasser, nitrogenbalanse og det totale forbruk av energi.

- Enkelt sagt viser resultatene en vinn-vinn situasjon mellom økonomi og miljø. Drift med effektiv ressursutnytting gir mindre sløsing og gagner både miljøet og økonomien for den enkelte bonde.

Det sier NIBIO-forsker Ola Flaten, som understreker at det er mange kompliserte sammenhenger når det gjelder jordbruk og klima. Han har ledet denne delen av prosjektet «Miljømelk», der de økonomiske resultatene ble satt opp mot gardenes klima- og miljøregnskap.

Det siste omfatter også miljøbelastning ved bygninger, traktorer og annen utstyr som brukes for å produsere mjølk og kjøtt på den enkelte gard. Åtte økologiske og ti konvensjonelle bruk var med i prosjektet, der forskergruppa tidligere har publisert resultater fra selve miljø- og klimaregnskapet.

Teknosmart er klimasmart?

Norge ligger langt fremme på teknologi. Også innen landbruket. Rundt halvparten av alle norske kyr blir melket av en robot. Sensorteknologi for mer balansert gjødsling, plantevern og overvåking av vekst er på full fart inn. Men er endringer og mer klimavennlig drift realistisk og praktisk mulig?

- Jeg synes at forholdet mellom lønnsomhet og klimasmart jordbruk er en interessant diskusjon og en god inngang til klimadebatten. Det sier mjølkebonde Geir Lohn i Alvdal, som sjøl har investert i mjølkerobot. Han tar imot NIBIO-forsker og sambygding Flaten på kontoret i fjøset, der han sitter ved PC’n med et stort vindu ut mot kuavdelinga.

Rundt halvparten av norske kyr melkes på melkerobot som her hos Geir Lohn i Alvdal.
Rundt halvparten av norske kyr melkes på melkerobot som her hos Geir Lohn i Alvdal.

- Jeg er positiv til miljøaspektet der landbruket blir sett som en del av løsninga. Det betyr at vi som bønder skal bli mer bevisst på hva vi gjør både på jorde og i fjøs. Men så har det blitt ei negativ side, der en føler at landbruket har fått skylda og skal ta hele byrden for storsamfunnet. Det blir både feil og urettferdig, mener Geir Lohn.

Trivsel gir mer mjølk

Alvdalsbonden har ikke vært en del av prosjektet Miljømelk. Men han er opptatt av miljø, teknologi og næringspolitikk, blant annet som styremedlem i Hedmark Bondelag. Med vaffelpresse og kaffetrakter på kontoret har fjøset også blitt en sosial møteplass for lokale yrkessjåfører og andre bygdefolk.

Annonse

- Som mjølkebonde er jeg en stolt bonde og vi må vise frem det vi driver med, sier Lohn. Men det viktigste er likevel at kua trives veldig godt.

- Med mjølkerobot har avdråtten økt uten andre innsatsfaktorer enn trivsel og mye tid med bonden i fjøset. Lohn er opptatt av at kua skal yte godt uten at avdråtten presses for høyt med økt bruk av kraftfôr.

Ute på jordet fordeles mineralgjødsla med den tradisjonelle sprederen. Men Geir Lohn mener det blir interessant og viktig å ta i bruk presisjonsspreder i framtida. Det vil gi en optimal og balansert gjødsling ut fra det faktiske næringsbehovet, som kan variere mye innenfor den enkelte teig.

Kraftfôr og nitrogen gir klimautslag

- Miljøhensyn kan være motstridende globalt og lokalt, påpeker Flaten med referanse til den siste studien fra NIBIO-prosjektet «Miljømelk».

Enkelt sagt viser resultatene en vinn-vinn situasjon mellom økonomi og miljø, sier forsker Ola Flaten i NIBIO. Foto: Jon Schärer.
Enkelt sagt viser resultatene en vinn-vinn situasjon mellom økonomi og miljø, sier forsker Ola Flaten i NIBIO. Foto: Jon Schärer.

- For eksempel fant vi at lite bruk av kraftfôr kunne gi både lavere lønnsomhet og høyere klimagassutslipp per produsert enhet, altså per kilo mjølk eller kjøtt. Men samtidig kunne det ha en positiv miljøeffekt lokalt. Lite bruk av kraftfôr ga som regel mindre nitrogenoverskudd regnet per dekar.

I undersøkelsen fra Møre og Romsdal kom de økologiske brukene best ut på miljø. De konvensjonelle gardene brukte i gjennomsnitt mer kraftfôr og gjødsel enn de økologiske brukene. Dermed oppnådde de både høyere grovfôravlinger og mjølkeavdrått. Økologiske bruk hadde også lavere variable kostnader og fikk bedre betalt for mjølka sammen med høyere tilskudd.

Arbeidsinnsats, lønnsomhet og utslipp

- Men målt per time, var arbeidsinnsats og lønnsevne omtrent lik i de to driftsformene. Det er mange som tror at økologisk drift gir mye mer arbeid, men i dette studiet var timebruken temmelig lik, sier Ola Flaten.

Forskerne har altså målt på mange kriterier, og fått resultater som kan gi ulike utslag i forhold til miljø og klima. Men flere forskningsresultater, også fra andre land, peker i samme retning. Nemlig at gardsbruk som driver med god lønnsomhet også har mindre utslipp av klimagasser, sier forsker Ola Flaten i NIBIO.

Her kan du høre en podcast med forskeren;

Neste artikkel

Slik vil Lely utnytte gjødsla bedre