Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mange faktorer i pelssauavl

Å avle pelssau er langt fra plankekjøring. Grete Stokstad må holde styr på egenskaper som farge, lokk og tetthet, i tillegg til mors­evne, kjøttfylde og helse.

Grete trives sammen med sauene sine, her på en visitt hos slaktelammene som gikk på beite helt fram til de ble sendt. Noen skaffer seg bedre oversikt enn andre. Foto: Marit Glærum.

Grete bor i Hobøl i Østfold og har litt i overkant av 50 vinterfôra pelssau-søyer. For å få best mulig dyr i sin besetning, har hun lenge prioritert å inseminere en del av søyene.

– Da jeg tok opp igjen arbeidet med pelssauen, startet jeg raskt å benytte meg av semin, sier hun.

I begynnelsen inseminerte hun annet hvert år for å lage egne værer som kunne brukes i to sesonger. Nå inseminerer hun 16 søyer hvert år.

– Men tilslaget er dessverre ikke mer enn 50 prosent, og det er ganske mye jobb. Likevel ser jeg virkelig effekten av å bruke gode dyr i avlen. Det er stor forskjell på pelsen på dyra fra jeg startet til nå. Særlig størrelsen på lokken er bedre, meddeler Grete.

Annonse

Et annet nyttig verktøy for Grete i avlen er kåringa.

– Jeg synes det er viktig å reise på kåring og få en ekstern dommer til å vurdere dyra mine, meddeler hun.

For å bli kåret, skal værlammet blant annet ha en O-indeks på over 110 og over karakteren seks (en er dårligst og ti er best) for bruksegenskaper, beinstilling og rasepreg. I tillegg skal lammet score høyt på pelsegenskapene.

– De bedømmes på blant annet farge, lokk, pelshår, tetthet og helhet. Det er vanskelig for et lam å klare alle kravene, sier hun.

Hvis du vil lese mer om Grete, pelssauen og avlsarbeidet finner du det i Norsk Landbruk nummer 19 som er ute nå!

Pelssauen kommer i mange grånyanser. Disse damene er helt nyklipte. Foto: Marit Glærum.

Neste artikkel

– Lam med slaktevekt på fire kilo er ikke greit