Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Minst 20 storfebønder på Tynset vil slakte ut

Hans Olav Holann nekter å betale for å få lov til å produsere mat.

LEI: Hans Olav Holann er en av minst 20 kjøttfeprodusenter på Tynset som seriøst vurderer å slakte ut hele besetningen. Foto: Privat
LEI: Hans Olav Holann er en av minst 20 kjøttfeprodusenter på Tynset som seriøst vurderer å slakte ut hele besetningen. Foto: Privat

I vinter har 45 limousinkyr fått kalv hos Hans Olav Holann på Tynset. Til sammen har han 121 dyr. I likhet med Kristian Hovde har han meldt hele besetningen til slakt hos Nortura i uke 26, når slakteprisene har sin pristopp. Ammekubonden har liten tro på at resultatet i jordbruksoppgjøret kan få han til å trekke innmeldingene tilbake.

– Jeg vurderer seriøst og gi meg og har meldt inn dyra i uke 26 for å sikre meg best mulig pris. Det må et kraftig økonomisk løft til hvis jeg skal ombestemme meg. Da må vi ha full kompensasjon for økte kostnader, et lite lønnsløft i år og signaler om et kraftig løft framover.

HOLANN FORTELLER AT HAN er godt etablert og kunne drevet med underskudd en stund for å se om situasjonen endrer seg, men mener at han ikke kan betale for å få lov til å produsere mat.

– Jeg kjører dyrebil ved siden av gårdsdrifta og kan jobbe fulltid med det. Da sitter jeg igjen med ei anstendig inntekt ordnet ferie og fritid og tid til familien hvis det er dyr igjen å kjøre da. Slik det er nå er familien helt avhengig av inntekten til samboeren, som jobber fulltid utenom gården. Da driften går omtrent i null, sier Holann oppgitt.

SELV ER HAN I DEN HELDIGE situasjonen at han kan gjøre gården gjeldfri ved å slakte dyra. Så heldige er ikke alle de som sitter med nye driftsbygninger. Likevel kjenner Holann med sikkerhet til 20 kollegaer på Tynset, en kommune med 5 600 innbyggere, som kommer til å gi seg uten at det raskt blir utsikter til et lønnsløft.

– Jeg kjenner med sikkerhet til 20 bønder i Tynset som har meldt inn besetningen sin. Hvor mange dyr det blir til sammen har jeg ikke tall på, men det må bli mer enn 1 500. Tynset er en stor landbrukskommune og har mye storfe. Landbruksmiljøet er godt og det er en god spredning i alder. Hvis så mange blir borte så mister vi miljøet, og hva skal vi drive med på Tynset hvis landbruket blir borte, spør han retorisk.

I tillegg til de 20 i Tynset sier Hans Olav Holann at det er flere i storfebønder i Nord-Østerdal som vurderer å gi seg. Det er minst tre i Rendalen, fire i Os og to på Røros som vurderer sterkt å gi seg og har meldt dyra sine inn til slakt.

HOS NORUTRA BEKREFTER de å ha mottatt et økende antall innmeldinger til slakt, men vil ikke lenger kommentere hvor mange.

AKSJON: Nortura og Kjell S Rakkenes har fått merke at det er ting på gang blant norske kjøttfeprodusenter. Foto: Nortura
AKSJON: Nortura og Kjell S Rakkenes har fått merke at det er ting på gang blant norske kjøttfeprodusenter. Foto: Nortura

– Nortura har merket at det er en aksjon på gang, men vi kan ikke gå ut med tall på hvor mange av hensyn til prognoser og markedet, sier Kjell S. Rakkenes, som er konserndirektør strategi, rammevilkår og kommunikasjon i Nortura.

Han forteller at samvirkeslakteriet ser alvoret i situasjonen alle bønder står i, men at Nortura ikke har noen mening om aksjonen eller aksjonsformen.

– Jeg forstår frustrasjonene, og representantskapet i Bondelaget viste klart at det er en ekstremt krevende situasjon å være bonde i for tida. Vi står i en tid der drømmen om å øke den norske matvareproduksjonen er ganske fjern, sier Rakkenes.

OGSÅ HOS FURUSETH HAR DE fått merke at det er noe på gang hos leverandørene. Daglig leder Harald Furuseth kan fortelle at de fredag har fått 3-4 uvanlige innmeldinger av hele storfebesetninger til slakt, men at han ikke personlig har vært i kontakt med noen av bøndene i løpet av dagen.

– De er uvanlige fordi innmeldingen er uten ørenummer, som er vanlig, men jeg har enda ikke snakket med den som har tatt mot innmeldingene og kan ikke si noe om hvorfor, sier Furuseth.

I TENKEBOKSEN: Harald Pedersen er ammekubonde og leder for produsentrådgivinga i Fatland. Også de merker at mange ammekubønder teller på knappene. Foto: Dag Idar Jøsang
I TENKEBOKSEN: Harald Pedersen er ammekubonde og leder for produsentrådgivinga i Fatland. Også de merker at mange ammekubønder teller på knappene. Foto: Dag Idar Jøsang

PÅ DEN ANDRE SIDEN AV FJELLET har ikke Fatland fått noen ekstraordinære innmeldinger denne fredagen, men lederen for produsentgivinga, Harald Pedersen, forteller at de har fått mange signaler om bønder som vil gi opp kjøttfeproduksjon i løpet av året dersom næringa ikke får et skikkelig økonomisk løft i jordbruksoppgjøret.

– Det er veldig mange som sier at de ikke vil la oksen gå med kyr og kviger på beite. Det er som en kornbonde som ikke gjødsler. Mange sier at de vil ha slippe dyra på beite og ha de til over telledatoen for å få utbetalt tilskudd i februar, og så slakte dyra. Det trengs et tydelig signal om bedring i økonomien. Hvis ikke er det mange som vil kutte ut, og særlig de som har kjøttfe som en sideproduksjon på gården, sier Harald Pedersen.

Tyr har levert rekordstort krav

– Jeg har respekt for at folk kan være skuffet over kravene, men dette er svært vanskelig.

Det sier Erling Gresseth, som er leder i Tyr. Denne uka har han sittet to dager i representantskapet i Norges Bondelag for å kjempe ammekua sin sak. Det ga gjennomslag for noen viktige prinsipper, som Tyr har kjempet for i årevis.

Før Bondelaget og Småbrukarlaget går i forhandlinger om jordbruksoppgjøret skal det gjennomføres forhandlinger om kostnadskompensasjon.

– Tallknuserne sitter og regner på kostnadskompensasjon nå. Vi må ha full kostnadskompensasjon før vi starter forhandlingene om jordbruksoppgjøret, sier han.

Gresseth er tross alt fornøyd med å ha fått gjennomslag hos Bondelaget for prinsippet om å kreve tilskudd for ku med kalv på beite, som lenge har vore viktig for Tyr.

– Vi har også levert et rekordstort krav på 270 000 kroner for å løfte referansebruket. Det utgjør en dobling sammenlignet med tidligere krav, og vi håper at faglagene tar kravet vårt med seg inn i forhandlingene, sier Erling Gresseth.

Neste artikkel

Rykta sa at ammekubønder ga opp, men her er tala