Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mot 35 avvente smågris på TN70-purker

Klar for å øke produksjonen fra 33 500 til 35 000 smågris i Nederland

Doblet produksjonen: Rik Rotink har vært smågrisprodusent i 21 år. Først med 500 purker i treukers puljedrift, før nye luftrensere kom på markedet for sju år siden og gjorde at han kunne doble produksjonen til 100 purker i fireukers puljesystem.

Gården til 39-åringen som ser ut som den nederlandske versjonen av Kristoffer Hivju ligger i Aalten, helt på grensa til Tyskland. Han er en av de første smågrisprodusentene som har skiftet fra 100 prosent nederlandske mordyr, til at de med TN-70 purka har blitt 50 prosent norske. Uheldigvis for Rotink sammenfalt overgangen med et utbrudd av PRRS, i tillegg til at fôrleverandøren ikke fulgte helt med i timen på at ei ny purke også måtte ha et nytt fôr.

–I 2015, før vi fikk problemer med PRRS, hadde vi over 35 avvente per årspurke og produserte 35 000 smågris. I fjor ble det redusert til 33 500 smågris. Men vi skal nå være fri for PRRS, og vi har fått et nytt opplegg på ungpurkefôringa så nå er produksjonen på tur opp igjen, forteller Rik Rotink.

TRANSPORTERER GJØDSLA TIL TYSKLAND

Tidligere i Norsk Landbruk har vi skrevet om at gjødsel er en utfordring i Nederland, og mange svinebønder løser spredeareal-kravet med å transportere gjødsla til Tyskland. Rotink har selv bare 50 dekar selv og gjødsla hans blir hentet av tankbiler og kjørt over grensa til tyske bønder som sprer den på sine åkrer.

–Når tankbilene suger inn 37 kubikkmeter gjødsel, må det nødvendigvis pumpes 37 kubikkmeter luft ut. Jeg er 90 prosent sikker på at PRRS-viruset kom med lufta fra en tankbil, da gjødselkummen er i samme ende av fjøset som vi fikk utbrudd av viruset. Nå har vi lagt opp en 500 meter lang slange som tankbilen pumper ut lufta si igjennom, og så jobber vi med utstyr som skal settes på tankbilen og desinfisere lufta der og da. Jeg skjønner ikke hvorfor dette ikke er gjort før, sier svinebonden.

Han fikk PRRS-utbruddet i smågrisavdelingen og når vi tar runden i fjøset er det egne klar med egne fargekoder som henger utfor avdelingene der han fikk påvist viruset. Skal røkterne hans inn der må de bytte klær før de går inn, og ta av seg klærne igjen når de kommer ut. Utbruddet kom som nevnt samtidig som han byttet til TN-70 purker og fikk med det problem med bogsår på ungpurkene, og få grisunger når de kom igjen på andre kullet.

–Fôret vi brukte på den gamle krysningspurka hadde for høyt proteininnhold til TN70 purka, så selv om ungpurkene hadde rett vekt da vi satte dem inn i fødeavdelinga var det for mye muskler og for lite fett på dem, forteller Rotink.

Annonse

Han mener det var for dårlig kommunikasjon med fôrselskapet som gjorde at det tok så lang tid før de skjønte hva det var som var årsaken til problemet, men etter at de nå har justert ned proteininnholdet er ting på bedringens vei.

–Avlsselskapene bør bli bedre på å få ut informasjon til fôrselskapene, slik at vi slipper å komme opp i sånne situasjoner. Nytt dyr, betyr ny fôring. Og nå siste pulje fikk vi 16 levendefødte, opp fra 15 i tidligere puljer, så det viser seg at det har fungert, sier Rotink.

Du kan lese mer om den driftige nederlenderen i Norsk Landbruk nummer 10. Hvis du ikke abonnerer, kan du kjøpe abonnement her.

LES OGSÅ: Selger dansk gigant-gård

LES OGSÅ: Slakter 100 melkekyr for fosfor-reduksjon

Neste artikkel

Afrikansk svinepest sprer seg i Kina