Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå avkreves du smittevernplan

Smittevernplanen er for viktig for økonomi og dyrevelferd til at den kan reduseres til papirarbeid.

Har du laget plan for smittevern? Ikke la det bare bli papirarbeid.

Har du fått brev med det gledelige budskapet om at storfebesetningen er grønn og fri for smittsom hoste og vinterdysenteri? Betyr det at du har et godt og velfungerende smittevern eller at du har hatt flaks?

Ulike typer produksjoner har ulike tradisjoner for smittevern i praksis.

Innføring av grønn og rød status når det gjelder smitte av BRSV og BCoV, to smittsomme virussykdommer som rammer storfe, har skjerpet de økonomiske konsekvensene når man blir rammet. Sykdommene fører ikke bare til økte utgifter og tapte produksjonsinntekter, men også at man blir straffet på pris og må forholde seg til restriksjoner.

Grønn status er verd å kjempe for, både av økonomiske- og dyrevelferdsårsaker. Den nye dyrehelseforskrifta, som trådte i kraft i sommer, stiller krav til hvordan man dokumenterer smittevernarbeidet på gården. Alle er pålagt å utforme en smittevernplan, der man blant annet beskriver hvordan man flytter dyr inn og ut av besetningen på en god måte.

Lasterampa ved det gamle fjøset på Nordåsen er enkel, men praktisk. Her venter dyrene ute og dyrebilsjåføren skal aldri inn i fjøset. Foto: Dag Idar Jøsang

Sykdomssmitte kan komme i form av virus, bakterier, parasitter, prioner og sopp. De kan komme til gårds med folk og dyr, kjøretøy, redskap og utstyr. Dyrebilsjåfører, dyrleger, inseminører og andre fjøsvandrere er en så stor smittekilde at man bør legge spesielt godt til rette for at de kan gjøre jobben sin uten fare for å overføre smitte.

Det omsettes mer enn 100 000 storfe som livdyr hvert år, og transport av livdyr, som gjerne er langreist smitte, er kanskje den største utfordringen for smitteforebygging. Henting av dyr til slakt, der smitterisikoen er kortreist, er en annen stor utfordring.

I følge Animalia er det en klar sammenheng mellom pålessingstid, dyrevelferd og smitterisiko. Den gjennomsnittlige transporttida for storfe er om lag tre timer, og Animalia har estimert at mellom tre kvarter og en time går med til å stå stille på gården under pålessing.

Her er det gårder med dårlige forhold for pålessing, der dyrebilsjåføren gjerne må hjelpe til med å få dyra ut av fjøset, som drar opp gjennomsnittstida. Da er risikoen for smitteoverføring høy, slik at det er en god investering for både bonden og slakteriet å arbeide for bedre pålessingsforhold.

Annonse
Hos Bjarte Nærland har inseminør Torgeir Nærland en tydelig og god smittesluse å gå gjennom for å komme inn i fjøset. Foto: Dag Idar Jøsang

Dyr som er vant til å omgås mennesker fra de er små, og vant til å skifte miljø uten stress er lettere å flytte også når de skal ut på dyrebilen.

I smittesammenheng er fjøset rein sone, mens arealet der dyrebilsjåføren opererer er urein sone. Det er viktig at dyrene hindres i å komme inn i rein sone når de først har vært i urein sone på vei til dyrebilden. Har de vært på bilen og tråkket i avføring fra andre dyr kan de ta med seg smitte dersom de går tilbake igjen.

Målet er at bonden tar dyra ut av fjøset og kan drive dem fra fjøset og inn på bilen uten å trenge hjelp fra dyrebilsjåføren.

Husk å legge til rette for fluktmuligheter og gjemmesteder i tilfelle dyr slår seg vrange.

På Nordenga gård på Gran har Sverre Nordengen laget seg en innhegning der han plasserer dyr som skal hentes av dyretransporten. Da slipper dyrebilsjåføren å gå inn i fjøset. Ingen fare for at dyrebilsjåføren bringer med seg smitte. Foto: Dag Idar Jøsang

Dyrebilsjåfør kan være en god rådgiver å bruke når det gjelder å skape et trygt og godt system for inn- og utlasting av dyr.

En smittevernplan skal også inneholde regler og rutiner for persontrafikk. Husk at det er du som bonde som bestemmer hvilke regler som gjelder på din gård, og at det er du som må ta de økonomiske konsekvensene hvis andre drar smitte inn i ditt fjøs.

Kjøp, salg og lån av landbruksutstyr representerer en potensiell kilde til å frakte smittestoff mellom gårder. Husk klare regler for desinfisering av redskaper og utstyr, og la utstyr som blir importert fra andre land stå en stund i karantene før det tas i bruk.

En utfordring man skal være oppmerksom på er at flått, mygg og sviknott er vektorer for overføring av en del alvorlig smittsomme sykdommer som vi ikke har i Norge per i dag, som for eksempel blåtunge, som overføres med sviknott.

Denne fôringssesongen gjør fôrimport at skal mange være ekstra oppmerksomme på smitte som kan komme fra fôr. Det er også viktig å huske på at vann også kan inneholde smitte.

Smittestoffer som spres med lufta, og gjerne over store avstander, krever svært raske og omfattende tiltak dersom smittespredninga skal stoppes.

Neste artikkel

Nå trenger du ikke melde fra til Mattilsynet om døde dyr