Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå melker norske kyr nesten 8 700 kilo i snitt

Avdråtten økte med 26 kilo fra 2020 til 2021.

SNITT: Denne kua i fjøset til Livar Nedrebø er trolig med å dra avdråttssnittet til norske melkekyr opp. Det er nå på 8 673 kilo EKM. Foto: Dag Idar Jøsang
SNITT: Denne kua i fjøset til Livar Nedrebø er trolig med å dra avdråttssnittet til norske melkekyr opp. Det er nå på 8 673 kilo EKM. Foto: Dag Idar Jøsang

Selv om mange melkebønder lot kyr henge med i produksjonen, som normalt ville blitt slaktet ut, for å fylle melkekvoten, så økte den gjennomsnittlige melkeytelsen til norske kyr i fjor. Det viser årsoppgjøret i Kukontrollen, som er basert på 4 757 helårsbesetninger.

Årsavdråtten er på 8 191 kilo melk, eller 8 673 kilo energikorrigert melk (EKM).

FETTPROSENTEN GIKK NED med ett tidel, fra 4,29 til 4,28 prosent. Det er en trend de siste seks årene at fettprosenten i leverandørmelka er høyere enn i kukontrollen. I fjor var det et avvik på 0,12 prosent. Leverandørmelka viste en fettprosent på 4,40, mens Kukontrollen viser en fettprosent på 4,28 prosent. I følge årsmeldingen kan rutiner omkring uttak av melkeprøvene i Kukontrollen være en årsak, og det pekes på at det er spesielt viktig at prøvetakingsutstyret er riktig kalibrert og fungerer som det skal også i besetninger med melkerobot.

Proteinprosenten i melka er fortsatt høy, og økte fra 3,51 til 3,56 prosent i fjor.

De siste årene har 305 dagers laktasjonsavdrått vist en nedgang både for førstekalvskyr, andrekalvskyr og eldre kyr. Den trenden snudde i 2021, og viste en økning.

BEHOVET FOR MER MELK, som ble gjenspeilt i forholdstallet på 1,07, viser også igjen i utrangeringsprosenten. I fjor var den på 41 prosent, som var den samme som året før. I følge Kukontrollen kan det utrangeringsprosenten se ut til å ha stabilisert seg på et lavere nivå enn foregående år, da den lå på 45 prosent. I følge Tine viser dette at melkeprodusentene har tipasset drifta og produksjonen etter Tine sitt behov for mer melk

Kraftfôrtildelingen har ligget stabilt på 30 kilo kraftfôr per 100 kilo EKM de siste 11 årene.

HELE 96 PROSENT AV helsehendelsene som ble rapportert til Kukontrollen ble gjort av venterinærer via Dyrehelsekontrollen. Litt over hver tredje behandling er for mastitt. Klinisk mastitt utgjør en mindre andel av behandlingene i besetninger med robot, sammenlignet med båsfjøs og løsdrdrift uten robot.

Klauvhendelser registreres også i Dyrehelsekontrollen, og klauvsjukdommer utgjør en større del av behandlingene i besetninger med løsdrift enn i båsfjøs. Det er tegn til utflating for flere av tallene som går på jurhelse, mens både melkefeber og reproduksjonssjukdommer har en økende trend etter flere år med reduksjon.

Kalvesjukdommer er fortsatt økende, står det å lese i årsmeldinga fra Kukontrollen.

Neste artikkel

Rykta sa at ammekubønder ga opp, men her er tala