Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norges første SPF duroc

Keiser­snitt, håndmelking av purker og våkenetter i Porsgrunn

Farrase: Siden duroc kun er farrase, går det over tid litt på bekostning av mor­egenskapene. Hilde mener det er mer jobb rundt grising med duroc, og det er ikke uvanlig at det må fødselshjelp til, da veene ikke er sterke nok.

Ja, det er like vanskelig som det høres ut. Jeg har sittet i fødebingene her og melka purker, så smågrisene skulle få antistoffer fra denne besetninga, forteller Hilde Skoglund.

Første steg på veien til Norsvins ambisiøse plan om å få all norsk svineproduksjon over på SPF-status (se faktaboks) innen 2030, er å få alle avlsbesetningene over på SPF-status. Først ut av avlsbesetningene på duroc er Hilde og Sondre Skoglund i Bjørkedalen, rett utenfor Porsgrunn i Telemark.

– Vi har drevet formeringsbesetning på gården her helt siden foreldrene mine startet med gris på slutten av 1970-tallet. Vi videreførte bare det så fort vi tok over for fullt, etter at vi gifta oss i 1999, forteller Sondre.

I 2012/2013 måtte de bytte leverandør av land­svinpurker, og da fikk de problemer med luftveissykdommene som assosieres med Actinobacillus pleuropneumoniae (APP) bakterier, noe som gjorde at de måtte sanere besetninga i mai 2014.

De startet opp igjen som formeringsbesetning på TN70-purker, men det er en krevende jobb å drive formeringsbesetning, så da de leste i Svin at Norsvin søkte etter nye avlsbesetninger på duroc i 2016, syntes de det hørtes spennende ut.

For å bli godkjent som avlsbesetning med SPF-status, måtte de ta ytterligere blod-, avførings-, og nesesvaberprøver av grisene, før de ble godkjente av Animalia høsten 2016. Og da kan man forledes til å tro at det bare var å sette inn duroc-purker og slakte ut landsvin- og TN70-purkene. Men nei, det var en betydelig mer komplisert grisekabal som skulle gå opp.

HELE PROSESSEN MÅTTE STARTES PÅ NYTT

For Hilde og Sondre skulle bli den første SPF-avlsbesetninga på duroc i Norge, og da kunne de ikke bare kjøpe inn purker fra ei avlsbesetning med vanlig helsestatus. De måtte begynne hele SPF-prosessen fra bunnen av.

Først: Denne purka synes rimelig fornøyd med å være blant de første SPF-avlspurkene på duroc i Norge.
Annonse

For at smågrisene skal være fri for sykdommene i SPF, må de forløses på et litt spesielt vis. Det nytter ikke å la dem ploppe ut i bakenden på ei purke i et vanlig fjøs. De må tas med et slags keisersnitt.

Prosessen startet med at ti duroc-purker ble inseminerte hos Kjell Gunnar Gravningen i Kongsberg, den eneste som driver med yorkshire-avl i Norge. Purkene gikk der omtrent fram til grisingsdato, før de ble bedøvd og hele børen med grisunger tatt ut. Grisungene ble dyppet i et desinfeksjonsbad, og purkene ble avlivet. Livmora ble åpna i et eget telt ved siden av fjøset, og der ble smågrisene tatt ut og tørka. For å få til dette, var en hel stab på 14 personer på plass, med folk fra Veterinærinstituttet, Norsvin, Helsetjenesten for svin og Nortura.

Parallelt måtte det skje ganske mye i fjøset hos Skoglund.

– Samme dag som keisersnittene, grisa det ei pulje landsvin- og TN70-purker her hos oss. Så fort smågrisene hadde fått råmelk fra mora si, ble de flytta over på purker som hadde grisa ei uke før. Smågrisene fra de purkene ble igjen satt over på morsmelkerstatning fra Mambo. Vi mista faktisk ikke en eneste av de hvite smågrisene, forteller Hilde.

Siden en ikke kan stille klokka etter når purkene griser, var det enkelte purker som var midt i grisinga da keisersnitt-smågrisene kom fra Kongsberg. For å sikre råmelk til alle smågrisene, bytta Hilde på hvite- og brune smågriskull, som fikk råmelk fra mora ved å stenge dem inn i smågrishjørnet på skift.

– Det var veldig mye styr i de dagene der. Vi bodde nærmest i fjøset, så vi skulle slippe å miste brune smågriser, sier Hilde.

HÅNDMELKA PURKER

Og det var langt fra det eneste Hilde gjorde for å sikre smågrisene råmelk. For da duroc-smågrisene kom til Skoglund, hadde de allerede fått råmelk med sonde på Kongsberg. Og den råmelka hadde Hilde melka for hånd.

– Du må være der til rett tid. Hvis smågrisene allerede har begynt å suge, er det allerede for seint. Over flere puljer fikk jeg vel melka ut tre til fire liter. Det er stor forskjell på hvor lett det er å melke ei purke. Noen slipper melka lett, og vi kan få cirka 140 milliliter relativt raskt, cirka 15 minutter, mens andre sliter vi med å få ut 40 milliliter på samme tid, sier Hilde.

Denne operasjonen måtte de så gjenta ytter­ligere to ganger, i september og november i 2017. Da hadde de til sammen mottatt 120 duroc- purker og 20 duroc-råner. De er ennå ikke oppe i 100 prosent duroc-purker i puljene, det er fortsatt noen TN70-purker igjen for å fylle puljene. Planen er å ha 38 purker til grising hver sjuende uke, og hittil har de vært oppe i 30 duroc-purker i ei pulje.

Hele reportasjen om denne ganske spesielle operasjonen kan du lese i Norsk Landbruk nummer 8 som kommer i posten 6. mai. Abonnerer du ikke på Norsk Landbruk i dag kan du kjøpe abonnement her.

Neste artikkel

Norske grisebønder har aldri produsert bedre