Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norges-rekord i melkeytelse: 14 143 kilo

Avdråttskonge Konrad Norheim har slått seg selv ned i støvlene

Kumenneske: Veterinær, avlsentusiast og melkeprodusent Konrad Norheim stiller i en helt egen klasse.

Nesten like sikkert som at våren kommer, er det at Konrad og Ann Norheim fra Sjernarøy i Rogaland troner helt på toppen av Geno og Buskaps liste over besetninger med høyest ytelse.

I 2015 nådde melkeprodusentene for første gang milepælen 13 tonn i gjennomsnittsytelse og i 2016 klinka de til og økte gjennomsnittsproduksjonen sin med ytterligere 1000 kilo.

Når Norsk Landbruk ringer for å gratulere med prestasjonen, har ikke Konrad fått med seg nyheten enda.

– Nei, det har jeg ikke fått med meg. Jeg er ikke så ivrig, men det er ingen tvil om at vi hadde et veldig godt år i 2016, forteller melkeprodusenten.

Åtti år gammelt båsfjøs

Å få kyrne til å produsere så mye melk er en prestasjon i seg selv, men prestasjonen blir ikke noe mindre imponerende når man vet at kyrne holder hus i et åtti år gammelt båsfjøs og at de melkes bare to ganger om dagen. Rasjonen består av 26 kilo kraftfôr per 100 kilo EKM. Grovfôret, som i all hovedsak består av timotei, høstes bare to ganger.

– Den som tror man får høy ytelse av å pøse på med kraftfôr, har misforstått. Du hadde aldri fått så høy ytelse som dette, om du hadde pøst på med kraftfôr. Kyrne må få mye grovfôr og grovfôret må være av høy kvalitet. Ytelsen lå langt over 14 tonn på seinhøsten, men da vi bytte fra 2015-grovfôr til 2016-grovfôr gikk ytelsen ned. Grovfôret så bra ut, men det inneholdt tydeligvis for mye ufordøyelige karbohydrater, sier melkeprodusenten.

Holstein-entusiasten forklarer suksessen med genetikk, fôring og management.

– Også har vi hatt ei helt fantastisk ku som produserte 24 235 kilo melk i den første tolvmånedersperioden av sin tredje laktasjon. Hun produserte 100 tonn i løpet av fem år og fem måneder, sier gårdbrukeren, som har gjort seg bemerket langt utenfor landets grenser.

Annonse

I fjor ble han blant annet portrettert i Nederlands største landbruksmagasin. Ingen produsent i Nederland hadde høyere ytelse enn Konrad hadde det året.

Siste driftsår

Han tror kyrne kunne melka ytterligere 1000-1500 liter mer per år om de hadde vært oppstalla i et mer optimalt fjøs.

– I og med at vi driver i fjøset som bestefaren min bygde i 1936, er miljøet langt i fra optimalt. Jeg tror kyrne våre kunne melka 1000-1500 liter mer i et optimalt fjøs med melking tre ganger om dagen, sier Konrad Norheim. Han og kona har bestemt seg for at dette er siste runde før de går inn i melkepensjonistenes rekker.

– Vi prøver å klamre oss gjennom dette driftsåret, men etter det er det slutt, sier gårdbrukeren.

– Er det aktuelt for deg å skylle noen av de aller beste kyrne og selge embryo?

– Nei, jeg driver ikke med den slags. Jeg driver bare med inseminering.

Neste artikkel

Stort behov for fornyelse i melkeproduksjonen