Mattilsynet justerer instruksene for dyrevernsnemdene. Dette kommer frem i en pressemelding.
– Dyrevernnemdene består av lekfolk med interesse for og kunnskap om dyrehold. De har verdifull kompetanse som Mattilsynet trenger i håndteringen av de vanskelige dyrevelferdssakene. Deres lekmannsskjønn sammen med våre inspektørers forvaltningskompetanse er det som gir en god saksbehandling, sier direktør Karen Johanne Baalsrud i avdeling planter og dyr i Mattilsynet i pressemeldingen.
– Derfor tydeliggjør vi nå lekmannsskjønnets rolle og dyrevernnemdas samarbeid med våre inspektører i saksbehandlingen i Mattilsynet, sier hun.
Nemder skal ikke utføre inspeksjoner eller fatte vedtak
Tidligere har det enkelte steder vært vanlig at dyrevernsnemda, etter avtale med den lokale avdelingssjefen i Mattilsynet, har gjennomført egne inspeksjoner.
I den nye instruksen fremgår det at dyrevernnemndene ikke skal utføre selvstendige inspeksjoner eller fatte vedtak. Dette er for å sikre at lekmannsskjønnet nettopp brukes sammen med den forvaltningskompetansen som inspektørene i Mattilsynet besitter, slik lovens intensjon er, skriver Mattilsynet.
Dette er ei dyrevernsnemd
Dyrevernnemndene består av lekfolkmed interesse for og kunnskap om dyrehold. Hver nemnd har minst tre medlemmer og blir oppnevnt for 4 år av gangen.
Kommunene har forslagsrett til medlemmer i nemnda. Dyrevernorganisasjoner og lokale organisasjoner for husdyrnæringen og for sports- og kjæledyr kan også foreslå medlemmer.
Hver regiondirektør i Mattilsynet oppnevner dyrevernnemndene i sin region.
Nemnda er en del av Mattilsynet, men medlemmene er ikke ansatt.
Ut fra dyrevelferdsloven av 2010 skal nemndene bidra med lekmannsskjønn i arbeidet med dyrevelferden, men har ingen selvstendig myndighet.
Kilde: Mattilsynet