Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ønsker erfaringer fra storfebønder

Spørreundersøkelse om utmarksbeite til 5000 produsenter.

UTMARKA: Prosjektet "Beiting i rovdyrskogen" studerer potensialet i å bruke rovdyrutsatte skoger i Sørøst-Norge til husdyrbeite i kombinasjon med skogbruk og storviltjakt, samtidig som det tas hensyn til biologisk mangfold av planter og pollinatorer. Foto: Høgskolen i Innlandet.
UTMARKA: Prosjektet "Beiting i rovdyrskogen" studerer potensialet i å bruke rovdyrutsatte skoger i Sørøst-Norge til husdyrbeite i kombinasjon med skogbruk og storviltjakt, samtidig som det tas hensyn til biologisk mangfold av planter og pollinatorer. Foto: Høgskolen i Innlandet.

- Utmarksbeite er en viktig ressurs for norsk matproduksjon, men står ofte i konflikt med andre interesser. De som vet mest om utfordringene med storfe på utmarksbeite er bøndene selv, og nå får de et spørreskjema fra Høgskolen i Innlandet, skriver de i en pressemelding.

Forskningsprosjektet «Beiting i rovdyrskogen» ledes av førsteamanuensis Cecilie Dyngeland og hun oppfordrer storfebøndene til å svare.

– Hvert bidrag inn i erfarings- og kunnskapsbanken rundt storfe i utmark teller. Mer kunnskap gjør at storfebønder kan forbedre driften, og landbruksforvaltningen får et bedre grunnlag til veiledning, forteller hun.

Spørreundersøkelsen er utarbeidet i samarbeid med Innlandet Bondelag, medlemsorganisasjonen TYR og Statsforvalteren i Innlandet.

Utfordringer i utmark

Annonse

På utmarksbeite spiser sau og storfe fôrverdier tilsvarende en milliard kroner hvert år. Utmarksbeiting bidrar til landets matsikkerhet og kan bidra til økt dyrevelferd, biodiversitet og lokal økonomi. Men det finnes også mange utfordringer forbundet med storfe på utmarksbeite. Tråkkskader i ungskog, uønsket besøk i hyttefelt, konflikter rundt beiteretten, og tap eller stress på grunn av rovdyr blir ofte nevnt i media. Det er også færre gårder hvert år som bruker utmarka. Utvikling av ny teknologi, som det virtuelle gjerdesystemet Nofence gjør det enklere å slippe dyrene i utmarka igjen. Dette er et eksempel på de mange mulighetene som finnes.

Førsteamanuensis Cecilie Dyngeland leder prosjektet. Foto: Privat.
Førsteamanuensis Cecilie Dyngeland leder prosjektet. Foto: Privat.

Økt norsk matproduksjon

Forskningsprosjektet ser på hvordan storfe på utmarksbeite kan bidra til økt matproduksjon, artsmangfold, skogrydding og dyrevelferd ved minst mulig tap og skader for andre interesser. Elisabeth Gjems, leder i Innlandet Bondelag, forteller hvorfor Norges Bondelag støtter prosjektet.

– Prosjektet skal gi kunnskap som også vi i Bondelaget kan bruke i vårt arbeid for å fremme tiltak som legger til rette for fortsatt utmarksbeite.

De som får spørreundesøkelsen er samtlige bønder som i senere år har brukt utmarka til storfe i Viken, Innlandet eller Trøndelag. Omkring 50 prosent av alt storfe på utmarksbeite er i disse fylkene, i tillegg til flere rovdyrbestander og et intensivt skogbruk. Medlemsorganisasjonen for norske storfekjøttprodusenter, TYR, ser også fram til denne erfaringssamlingen.

–Bruk av beite er viktig for legitimiteten til en bærekraftig norsk storfeproduksjon. Vi forventer at prosjektet gir kjøttfeprodusentene nyttige råd for beiting i utmark, sier Per-Sigve Lien i TYR.

Neste artikkel

Ny nettside for omsetjing av livdyr