Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Opptil halvparten av grovfôret gikk til spille i fôrhekk

Forsøk med sau viser at fôrkvalitet og mengde påvirker fôrsølet.

Det er fôrkvalitet og mengde som har mest å si for fôrsøl, ikke hvilken type fôrhekk du bruker. Arkivfoto: Marit Glærum

Uansett hvilke fôrhekker som ble testet, og hvordan forsøkene ble gjennomført: Sauene sølte med fôret. Faktisk kunne fôrsølet tilsvare mer enn forventet daglig fôropptak.

Det er konklusjonen på to forsøk med fôring av drektige søyer, som ble gjennomført på Senter for Husdyrforsøk ved NMBU på Ås.

Fôrhekker og rundballer er en enkel og arbeidsbesparende fôringsmetode, men at det har blitt dokumentert en ulempe med fôrsøl både for sau, hest og kjøttfe.

Det var utgangspunktet for at forskere på universitetet ville undersøke om faktorer som utforming av fôrhekken, grovfôrtype- og kvalitet og fôrmengde spiller for hvor mye fôr som går til spille når man fôrer søyer i fôrhekk.

I forsøk 1 ble det testet fire ulike typer rundballehekker og to ulike grovfôr. De 40 drektige søyene ble delt inn i fire grupper, med ti søyer i hver, og gruppene roterte mellom de ulike rundballehekkene. Gruppene roterte mellom de ulike fôrhekkene hver fjerde dag.

To av fôrhekkene var runde. En med diagonale og en med vertikale eteåpninger. En av fôrhekkene var sekskantet med horisontale eteåpninger, mens den siste var firkantet med horisontale eteåpninger.

Resultatet viste at fôrsølet var fire ganger så høyt da det ble fôret med sent høstet surfôr som med tidlig høstet høy.

Fôrsølet var størst den dagen rundballen ble satt inn. Da sølte søyene like mye fôr som de spiste. Deretter ble fôrsølet redusert hver dag i firedagersperioden, etter hvert som det minket med fôr i fôrhekken.

Søyene brukte mest tid på å spise med hodet delvis inne i fôrhekken, og klatring med frambeina skjedde oftest på fôrhekkene med vertikal eteåpning.

Annonse

Det ble sjelden observert at søyene spiste fôrrester de hadde sølt på gulvet.

I forsøk 2 ble det gjennomført et tilsvarende forsøksopplegg med de samme fôrhekkene, men da med halve rundballer den første perioden og hele rundballer den andre perioden.

Her viste resultatene at mengden fôrsøl gikk kraftig ned fra dagen rundballen ble lagt inn til dag fire i forsøket. Fôrsølet den første dagen var 2,19 kilo tørrstoff per søye på dag 1, og det ble redusert til 1,37 kilo tørrstoff per søye på dag 4. Det generelle fôrsølet var dermed mye høyere enn i forsøk 1.

Fôrsølet var også nesten dobbelt så høyt ved bruk av hele rundballer som halve rundballer.

Forskerne konkluderer med at kvaliteten på grovfôret var den faktoren som påvirket mengden fôrsøl mest.

Da det ble fôret med trevlerikt seint høstet grovfôr selekterte og valge søyene ut de bladrike plantedelene og la igjen stråene på gulvet utenfor hekken.

Videre ble det mindre fôrsøl når det ble fôret med halve baller i stedet for hele, mens type fôrhekk hadde liten effekt på fôrsølet.

Siden geiter er enda flinkere til å selektere fôr enn sauer konkluderer forskerne med at geiter sannsynligvis vil søle minst like mye med fôret.

Du kan lese mer om forsøket i denne rapporten.

Neste artikkel

Siste sesong med sau for Marianne